Olivenplanting

Olivenplantingen 09 kom og gikk fryktelig fort!

I overkant av førti internasjonale var på plass i Beit Sahour for å plante oliventrær, besøke organisasjoner i området og å bli kjent med palestina.
Vi rakk i løpet av en liten uke å plante 1200 oliventrær på fem forkjellige åkre (fields).

Det var kjempe kjempe morsomt, slitsomt, frustrerende, varmt, kaldt, vindfullt, blodig alvor, utmattende, beroligende, lærerikt..

Mange av oss, inkludert meg selv har ikke lange erfaringen med å hakke i jorda og beskjære planter men det utrolig så fort en kommer inn i ting. Enkelte av de som var med hadde plantet trær før, enten det var i afghanistan, palestina, i sin egen hage eller i sør amerika. Uansett, vi hjalp hverandre som best vi kunne. Noen hakket i jorda, noen trimmet plantene, noen serverte kaffe og vann og andre sørget for å snakke pent med plantene.

I Jab'a plantet vi på to forkjsellige årke, på høyre og på venstre siden av bypass veien. Åkren på venstre siden av veien er klemt mellom veien og muren på den andre siden. Muren her består av et gjerde som er under utbygging og store deler ingenmannsland kalt "buffersone."

Litt ut i plantningen kom det en mann med en soldat på slep og resten av dagen ble vi overvåket av politi, soldater og interesserte bosettere. Etter en stud begynte vi å se en hyppigere trafikk av militære og politiet og til slutt hadde vi noen soldater på åkrene med oss. Da hadde de tatt en av kameratenes våres sitt id kort som "forsikring" på at vi ikke skulle gjøre noe de mente vi ikke burde gjøre. I klartekst ville de arrestere han dersom en av oss gjorde noe som de mente var ulovlig. Samtidig forklarte de oss at vi her gjorde noe ulovlig fordi området vi plantet oliventrær på var en "closed military area". Dersom vi fortsatte kunne vi bli arrestert.

Det hele endte med at vi ble overrakt en militærorder som sa at området var stengt i et døgn, helt tilfeldigvis den dagen vi plantet olivetrær. Vi fikk ti minutter på oss til å komme oss av området ellers ville de ødelegge plantene våre.

I al-Khadr plantet vi trær på terasser mellom en bypassvei og en utpost og med utsikt til en av områdets største bosettinger, Efrat.

Det er noe spesielt med å plante oliventrær mellom en utpost, en bypass vei og en av områdets største bosettinger. Plantedagen i Al-Khadr går inn i historien som den morsomste plantedagen. Her ble vi møtt av en hel gjeng folk på området som skulle hjelpe oss, det var familie og venner av bonden som hadde tatt seg fri for å lære utlendignene (andjabiyat) å plante trær. Etter noen timer gikk plantingen over i tedrikking og depkedansing.

Depke er den palestinske folkedansen. Det er kjempe moro og ganske slitsomt siden jeg ikke kan det. Rytme er et stikkord, har en ikke rytme kan en glemme å prøve seg. Mange er så flinke så flinke til å danse. Det er så utrolig flott! Vi tror vi danser i norge, men dette er noe helt annet. Dette er dans !

A great big thanks to nune for coming to palestine for oliveplanting. Jeeee!

---

Noen dager etter at vi hadde plantet ferdig og de fleste av deltagerne hadde reist hjem fikk vi nyheten om at israelske myndigheter hadde rykket opp 100 av oliventrærne vi plantet i Jab'a. Bonden hadde funnet et brev under en sten på landet sitt om at landområdene hans var i ferd med å bli konfiskert. Han har skjøtet på landet og det var stemplet av engelske myndigheter hvilket viser at landet har vært i hans eie siden før 1948.