Velkommen til konrastenes land

Av og til tar jeg meg selv i å bli helt nummen, forskrekka og overhvelmet over hva jeg ser hver eneste dag. Alle kontrastene. Hvordan livet er i palestina er. Herlighet. Mange av tingene klarer jeg ikke å forstå, jeg klarer virkelig ikke å forstå det.

Ikke misforstå og tro at jeg ikke har det bra og at jeg ikke trives, det handler ikke om det. Jeg trives kjempe godt, men bruker bare litt tid til å fordøye alle intrykkene.

Utenfor soveromsvinduet mitt ser jeg til Betlehem, jeg ser toppen av Fødseleskirken. Til høyre for Betlehem ser jeg over på bosettingen Har Homa. Mot venstre ser jeg et parkanlegg med leke-dingser som barn kan leke på, en fotballbane.. Litt opp og til høyre ser jeg det som kanskje blir en ny bosetting. Ved flere anledninger har det vært settlere her og merket sitt territorie, bokstavelig talt. Bosettingen vil de kalle Shdema. Lokalsamfunnet og flere ngo'ere sloss med nebb og klør for å få bruke området til noe nyttig. Hva med et sykehus kanskje? Det er jo nyttig. Men neida, her skal det lages bosetting!


Vi var her oppe forrige dagen, tuslet rundt, kikket på all grafittien, sparket i sanda og kikket opp mot bypass-veien som lett kan knytte denne bosettingen sammen med to andre bosettinger i området, Har Homa og Teqoa. Forrige natt gikk strømmen her mens det var lyst og fint i de statsfinansierte husene i Har Homa.



Stedet der de (settlerne) vil bygge bosettingen kalles Ush grab. Det har flere ganger vært konfrontasjoner mellom bosettere, soldater og folk fra lokalsamfunnet. Og bosetterne er ikke kjent for å gå forsiktig frem, her er det ingen regler.

Stemningen her var ikke all verdens, det er ikke velidig innbydende. Været skiftet fra overskyet til mørkt og faktisk litt regn på noen minutter.. Det gjorde ikke inntrykket av stedet noe bedre for å si det sånn.

(Under)Dette er utsikten fra vakttårnet.. Fra før var området en jordansk militærbase som Israel tok over og som en nå kan se restene av. Utsikten er mot Betlehem.

På veggen inne i vakttårnet var det mange som hadde skrevet en hilsen, kall det hva du vil, navnet sitt.. jeg leser ikke hebraisk så jeg forstår ikke hva buskapet var. Når en ser grafitti av davidsstjernen, Israel og symbolet til Kach (høyre eksrtreme gærninger), er det derimot enklere å forstå budskapet.

Flere ngo'ere har vært involvert i å male hyggeligere motiver på veggene her, men så har bosetterne vært her og malt over..

Noen dager etter, søndagen var det vel, tok vi turen til Jeruslem. Det tok halvannen time, og avstanden er vel 15 km.. anyways, det er en strevsom tur. Verre er det dersom du ikke er så heldig å ha utenlandsk pass.

En begynner turen med å gå inn i det som kyrene blir dyttet inn i før de skal slaktes.. Metall-passasje.. Når vi var her var det kun oss omtrent, men se for deg hvordan det er når 150 000 mennesker skal igjennom her for å komme til jobb i Jerusalem
Denne gangen, passasjen er lang og ikke så veldig hygglelig. Flere steder var metallet bøyd, antageligvis på grunn av stort press fra folkemengder.

Ofentse er i stripete genser, og jeg er et stykke forran i grønt.


Når en så har kommet seg igjennom stål passasjen.. gangen.. så kommer man inn i en terminal-liknende sak. Det ser virkelig ut som om man er på en flyplass eller noe i nærheten.
Så går man inn til siden og venter....

Venter på at det røde lyset skal bli grønt slik at svingdøra kan røres på og en kan passere igjennom. Vi ventet kanskje, tja 10 minutter før vi fant ut at vi møtte prøve et annet sted. Der vi stod var det ingen som ville slippe oss inn. Mens vi fant oss en annen dør som kanskje kunne åpne seg, gjorde vi oss klare for å gå igjennom:
Av med beltet, opp med småpenger, har jeg noe i baklomma? Ut med passet og vent på det grønne lyset.

Mens vi stod her og hang hørte vi stemmer over en høytaller på hebraisk. Stemmen kom fra en jente i 19-20 års alderen som var på vakt.. og det var ikke en hyggelig stemme. Nesten så jeg er glad at jeg ikke forstod hva hun sa..


Karen på bildet er fra Hebron, og hadde tillatelse fra Israelske mydigheter til å bevege seg utenfor vestbredden fra den 9.9.08 til 22.12.08, mellom klokka 05.00 og 22.00. Papiret med tillatelsen på var omhyggelig brettet og ble lagt tilbake i den grønne mappen som holdt det palestinske id-kortet. Mens vi stod der ble jeg invitert til kaffe når som helst jeg skulle være i Hebron. Og så sier han, "this is our life" og jeg svarer " ..this is just crazy, its insane, horrible".. Herlighet, hva svarer man til en sånn kommentar?! så går vi ut og ser hverandre antageligvis aldri igjen. Men jeg skal se etter han neste gang jeg er i Hebron.








I Jerusalem, nærmere bestemt i gamlebyen og inne ved klagemuren var det fullt av soldater. Jødisk nyttår, Hurra! Rosh Hashana.. Plassen var full av soldater på alder med min kjære lillesøtster (19 år). Etter å ha glodd litt, tatt noen bilder og kjent på stemninga, snakket jeg litt med noen soldater. De ga meg kjeks og var veldig hyggelige. Lurer på hvor hyggelige de hadde vært dersom jeg hade fortalt de hva jeg drev med her. Jeg tror bare at mange ikke bryr seg, de vil ikke se hva som skjer, - så de ser bort. I Israel er militærtjeneste obligatorisk for begge kjønn. Dersom en skulle nekte gjør myndighetene det vanskelig for deg..

På grunn av nettopp jødisk nyttår er "grensene" ..checkpunktene stengt.. så man kommer seg ingen vei. Heller ikke å reise inne på vestbredden er mulig. "Sikkerhetsårsaker" Altså, we're stuck!! Kanskje som internasjonal er det mulig å komme seg ut dersom en må det, men det er hvertfall stengt for palestinere. Hørte jeg noen si apartheid ??

Uansett, plassen er flott! Jeg elsker Jerusalem! håh..





Kontrastene fra ush grab, checkpunktet, klagemuren og alle soldatene til dette (under) fredens øyeblikk er stor. Her spiste i litt, tok en pils og kjente på den relative stillheten.. Relativ fordi jeg enda ikke har opplevd stillhet slik jeg kjenner den fra hjemme. Stillhet eksisterer ikke, det er et ikke-ord.
Etter hvert som mørket senket seg kom også bønneropet over byen. Stemninga er magisk. Det er kjekt å legge føttene opp og bare slappe av litt..

Etterhvert som mørket senket seg ble lysene slått på og Jerusalem ble plutselig helt annerledes.

Fra gamlebyen gikk turen til vest-jerusalem og til en kamerat av en kamerat som tok oss med på fotballkamp (!!). Jerusualem - Haifa Makkabees. På vei gikk vi igjennom vest-jerusalem som er som å være i sør-europa. Brede og opplyste gater med rekker av trær og prydbukser langs fortauet. Butikker, barer, sushi-resturanter og fasjonable gallerier. Bakerier og takeout restauranter, ortodokse jøder med rare hatter, amerikanske innflyttere med pistoler i beltet og en og annen turist med Israel-cap og matchende genser.

Haha, fotballkamp er jo moro. Selv om man ikke forstår noe som helst av hva folk sier rundt deg, var detta skikkelig moro! Supportersanger er like så lenge man kan melodien er det bare å hive seg på.

I det vi kom inn på arenaen ble vi kroppsvisitert, en kø for jenter og en kø for gutter. Jeg hadde med meg mat inn og kikket på vakten med store blå øyne og fikk lov til å ta det med inn selv om det ikke er lov med medbrakt.

Jerusalemlaget, som forøvrig er eid av en fransk-israelsk mann som har gjort seg rik på å handle våpen i Afrika, vil ikke ha arabiske spillere på laget. Hurra for det!

Dessuten er eieren av laget ettesøkt i Frankrike så han må bli i Israel. Tipper det passer han bra.

Birgitte og Cosimo heier på rasist-laget!!

Og jeg da, heia Jerusalem!! Tror kampen endte 1-1. Moro var det!!

Etter kampen begynte den virkelige kampen for oss, kampen om en taxi. Taxi er generelt lett å få tak i, men ikke når tusen andre også skal ha en. Det tok laaaang tid før det endelig skjedde noe. Utdrag fra situasjonen følger under:

-Taxi?!

-Where you go?

- Gilo, chekpunkt Gilo? Get Gilo? How much?

- No no..

---

- Taxi?

- Where you go?

- Gilo checkpunkt, Gilo terminal? How much?

- 35 shekel

Flott tenker vi og hiver oss i taxien.

-What street in Gilo?

-Oh, no not that Gilo. We go to the checkpoing, geet Gilo?

Stillhet..

- So just turn here, there is our stop and then you can go back.

- No, No i dont go there. I will not go there, I cant go there.

- Youre not going through the checkpoint, just let us of and we'll walk.

- No no, this is it. I dont go to arabs, i dont want to go to arabs.

-But, you dont go in, - just take us there. Its dark and we dont want to walk..

- No! Get out! Get out!

--

Så da måtte vi benytte oss av apostlenes hester. Ved cheskpointet var det av alle ting en resturant, herlighet.. hvem er det som kan finne på å ta med seg familien sin dit? Vel på andre siden (vestbredden) ventet vår tålmodige sjåfør på oss og han tok oss hjem. Kvelden avsluttes på verandaen med utsikt over en potensiell bosetting, en lekeplass og de grønne lysene fra minaretene i de omkringliggende landsbyene...

Velkommen skal du være til kontrastenes land..

On this earth there is that which deserves life and is worth living for,
On this earth is the woman of the land,
The mother of beginnings and the mother of endings,
She used to be called Palestine, she is still called Palestine,
My lady, because you are mine, I deserve life.



Mahmoud Darwish

Tanke a chance on Palestine.

David! Hvis du ser dette, hiv deg rundt og bli med Kjetill til Palestina !

Please, sit down and READ

Her er noen linker til ulike aviser som viser litt av hvilke problemer som hersker internt i Israel og i Palestina. Kanskje er dette noe av grunnen til at freden virker så himla langt unna..
I etterkant ser jeg at det ble litt vel mange linker her, men dere trenger ikke lese alle, bare les noen av de så får dere en lite innblikk i hva som skjer og hvor store problemene faktisk er.

Om hvordan rasismen innad i Israel er i system fra barneskolealder:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1222017369582&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull

Avtroppende korrupsjonssiktetde Olmert om hva en bør gjøre med araberne i Jerusalem:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1222017371244&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull


Indre motsetninger i forhold til Golan (Okkupert) og Jerusalem (Øst-Jerusalem er okkupert)
http://www.haaretz.com/hasen/spages/1024098.html


Hvordan Livni skal kunne sette isammen en regjering. En koalisjon med ultra-ortodokse på den ene siden og sekulære israelere på den andre..
http://www.haaretz.com/hasen/spages/1023801.html


Hvordan partene skylder på hverandre når det kommer til å gjennomføre en eventuell fredsløsning:
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=31778


Denne er kanskje litt på siden av temaet, man alikevel.
Hva som skjer når en ikke har tilgang til mat, medisiner, og andre livsviktige ting:
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=31778


Meningsmålinger i Palestina:
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=32118

http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=32097


Palestinske leders visjoner for Livis regjering:
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=32013

http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=32001


Israleske unggutter, settlere kaster stein på Palestinere ved Nablus:
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=31998


En alternativ løsning kanskje??
http://www.metimes.com/International/2008/09/24/special_report_forget_palestine_surely_you_jest/6666/

Jonas Gahr Støre (ny norsk statsminister ?) får foreløpig siste ord i saken om en (u)mulig fredsløsning:
http://www.firdaposten.no/Utenriks/article3802248.ece

Iftar og National Prayer Day

I går overvar jeg min første Iftar, fastebrytingen. Det gjorde vi på AIC.
Selv om jeg både hadde spist og drukket i løpet av dagen, var alikevel moro. Jeg har stor respekt for de som overholder fasten, det må være en stor prøvelse både for kropp og for sinn. Klokken er bare ni og jeg har allerede spist frokost, og fått meg en kopp kaffe. Det var en imam som fortalte oss om ramadan og om fasten i etterkant av måltidet. Som han sa så var dette en prøvelse for alle muslimer, en måte å vise at de fryter Gud på. En annen grunn til at ramadan er så spesielt er fordi Muhammed fikk åpenbart Koranen i denne måneden.



Middagen var ute på en balkong, bakgård-sak. Alle ble oppfordret til å ta med noe, vi stod for marinerte kyllingvinger. Men de var ikke like gode og på langt nær ikke like sterke som de Jonas lager, de er fortsatt best. Uansett, folk hadde laget masse masse god mat. Maten her èr alfor god! Og altfor søt. Vår venninne Sythske fra Nederland, til venstre på bildet hadde funnet knekkebrød (!!!!) i Jerusalem som hun hadde kjøpt med til oss. Jeg er så klart overlykkelig, og koste meg med knekkebrød til frokost. Tror jeg skal hamstre litt neste gang jeg er i Jerusalem.

Etter middagen var det en mini-konsert. Dette var studenter på Edward Said konservatoriet her i Beit Sahour som stod for. De var skikkelig flinke! De spilte tradisjonell oriental musikk.

På søndag var det International Prayer Day, og JAI (kontoret mitt) og andre kirkeorganisasjoner i området hadde invitert folk til å komme å overvære en lite seremoni ved muren i Betlehem. Som dere ser er muren veldig høy. Siden jeg også er ganske lav kommer dette veldig godt frem på bildet;)

Vi hadde invitert en imam, en prest og det ble lest bønner på ulike språk. Det ble laget en "felles" bønn som ble oversatt til mange språk, inkludert norsk, som jeg leste.

"Gud.. Takk for at du veileder oss i vanskelige tider. Bruk oss til å fremme fred og til å bekjempe vold. Hjelp oss Gud til å bygge broer, og gi oss styrke til å oppnå fred og forsoning. Der hvor hatet vokser, la heller kjærligheten spire. Hjelp oss Gud til å bringe lys der mørket rår, og hjelp oss til å gi håp til de hjerter som lider.
Gud.. hjelp alle verdens mennesker til å jobbe sammen for fred. Og beskytt det hellige land fra ondskap og krig. Fjern alle barrierer og stenglser som hindrer oss mennesker å være sammen. Ved Gud, gjennom din styrke og nåde, gi oss fred. Amen"

Ganske fin bønn spør du meg. Bønnen ble lest på engelsk, arabisk, norsk, spansk, fransk, tysk og setswana (fra sør-afrika). Jeg ymtet frempå i forkan at dette, under planleggingen av hele seremonien, at det skulle vært kjekt å hatt den på hebraisk og. Der tråkket jeg litt i salaten, da jeg fikk noen merkelige, uforstående, beklagende blikk fra mine samarbeidspartere. Jeg har enda ikke helt forstått hvor sensitivt sånne ting er.. Men jeg prøver. Uansett synes jeg fortsatt det hadde vært fint om bønnen kunne ha blitt lest på hebraisk og. Det er kanskje der den trengs aller mest!

Jeg er ikke så veldig religiøs av meg, men å be for fred og forsoning i det hellige land kan alle og enhver være med på. Ironisk nok, og såklart med vilje ble dette gjort rett forran mure. MUREN! Herlighet.. den er så høy.. og den skaper så store vaskeligheter for folk.

Det var noen ungdommer som danset depke, tradisjonell palestinsk folkedans. De var utrolig flinke! For en spenst de har.. det går mye i høye kneløft og andre forming for hopping og spretting. SKulle vært gøy å lære seg, i det minste prøve.




På kontoret er det ikke så altfor mye å gjøre om dagen. Derfor har jeg tid til å gjøre sånne ting som dette, skrive blogg, eller å skrive ferdig oppgaven min om norsk bistandspolitikk. Det har jeg nesten gjort, idag gjenstår bare the finishing touches. Mye gjennomlesning, da jeg lider av "touch-syndromet" evt dysleksi-light.


Her tenker jeg lure tanker på arbeidsplassen min.





Når vi ikke tenker lure tanker, skriver blogginnlegg eller noe annet gøy, prøver vi å lage arabisk kaffe. Zaha, vår spanske frivillig som har vært her denne måneden var pågangsdriver for prosjektet. Man tar litt vann, ganske mye kaffe, og putter en veldig varm dings oppi kjelen og lar det stå til! For vår del ble det mye moro, mye sprut og kaffe utover hele benken når vi var ferdige. Kaffen var ikke speseielt god heller.
Kaffelagingen overlater jeg heller til noen som kan det. Det jeg derimot kan er å koke vann i en vannkoker, helle pulverkaffe i en kopp, fylle på med vann og røre rundt. Der har du også kaffe!

Ellers, vi planla å reise til Aqaba (jordan) i slutten av måneden. Det hadde vært så utrolig flott! Men så blir vi rådet av lokale til å "spare" visum-turene våre til det går mot slutten av de tre månedene vi har fått. Fordi jeg allerede skal ut på tur i slutten av november, er det litt teit å dra nå og... desverre..

Dersom israelerne ser at du har mange stempler i passet ditt, kan de ble mistenksomme og i stedet for å la deg få de "vanlige" tre månedene, som turister gjerne får, kan du risikere å få èn måned, eller èn uke! Jeg ser ikke for meg at det skulle spille noen rolle, at jeg skulle bli hindre i å komme inn i landet igjen. Men så har det skjedd med tidligere GoCY folk at de har blitt nektet inngang til Israel etter å ha vært ute og reist. Det vil jeg nødig at skal skje.

Samtidig så spørs det akkurat hva du sier når du står der forran pass-kontrollen, om damen eller mannen bak glassruta har en god eller dårlig dag. om de har kranglet med samboeren eller ikke, om de har sovet godt i natt..om de liker trynet ditt eller ikke.. (omg!) Ord som er lure å styre unna er : jobbe, frivillig, palestina (big no-no!) vestbedden, islam, conflict, krig osv.. og såklart bombe.

En annen ting som er helt absurd er at jeg med mitt norske utseende, med det norske passet i hånda, generelt har svært få problemer i passkontroller. Israel inkldert vil jeg tro.. og alt pga mitt utseende og hvor jeg kommer fra?! Med korset i halsen (takk mamma) og Bibelen i sekken, burde det jo ikke være noe problem. Men jeg kan ikke si hele sannheten om hvorfor jeg er her, hva jeg skal gjøre her - for da får jeg kanskje ikke komme inn i det hele tatt! De tvinger meg til å utgi meg for å være en jeg ikke er... Og det kjens rart.
Anyways, hvis det er sånn det skal være så greit.


Martha = Kristen jente som elsker Eretz Israel, dets innbyggere og alt ved det hellige land.

En flott opplevelse..

I går, på vei hjem fra arabsikundervisning hadde jeg en flott opplevelse. Når vi kom ned på torget i Betlehem var et hundretalls menn godt i gang med bønnen. Klokka var tja, halv åtte? Vi satte oss ned på fortauet sammen med en haug med gutter i drittunge-alder, veldig skjønne riktignok, og glana. Rett og slett glana og kjente på stemninga.


Stemningen var elektrisk. Det er noe med å se så mange mennesker, så ydmyke i bønn med ansiktet rettet mot Mekka, samstemt etter imamens stemme over høytalleren. Med like bevegelser, gjentagelsen, ordene - nesten som sang over høytalleren.
Forbi oss passerte både skravlende turister, nonner, slør-damer, taxier som tuter, barn som løp og hoiet.. men disse mennene lot seg ikke affisere. Ihverfall ikke som det blotte øye kunne se.

Det er opplevelser som dette som gjør at jeg er så utrolig glad for å være her, selv om jeg har litt hjemlengsel av og til :)

Turister og prester

Ny uke, nye muligheter.. Jeg tror ikke dette blir en blogg som når de helt nye høyder, men shitau. Det er min blogg og jeg kan skrive hva jeg vil på den !


Søndag var vi i Betlehem, og som bildet viser også en tur i Fødselskirken, hvertfall kirken ved siden av, veit nå ikke helt hva den kalles... Uansett! Herlighet så pent det var der, tross alt for mange mennesker (turister) til å nyte stillheten, men alikevel så utrolig pent! Folk gifter seg visstnok i helgene, så dette var kanskje noen sitt kirkegulv denne helgen:) Pent er det iallefall.





Fredagen ( ja jeg vet at fredag kommer før søndag, men på grunn av at jeg forstatt ikke helt er på nett med denne "last opp bilder" funksjonen, så blir det litt hulter i bulter) var Birgitte og jeg i Jerico. Vet ikke om det er innbilning, men når vi nærmet oss kan jeg sverge på at jeg faktisk kjente at temperaturen steg. Det var varmt, veldig varm! Meen, vi fant oss et basseng på Hotel Intercontinental og der var vi store deler av dagen. Helt absurd å være midt i ørkenen, midt på vestbredden men inne i en luksuriøs boble av kaffelatte, porselen og badebasseng.





Vi lagde taco mot slutten av uka, og det var vellykka. Som dere kan se, har vi også en finfin blomst på kjøkkenbordet som lyser opp tilværelsen.





Søndag, Betlehem: Der var det fullt av turister med israelske flagg bakpå t-skjortene sine. Regner med at de ikke hadde store problemer med å komme gjennom gjerdet (checkpointet).
Var faktisk ganske festlig å ikke være turist, men mer som en semi-bofast/turist.
Når man i løpet av en samtale med noen herifra, sier at man bor her, så VET de dermed at du er frivillig. "Aha, you are voulenteer!?"

I forrige uke fikk vi besøk av en gjeng prester fra Borg bispedømme. De var veldig søte og snille og lot oss få være med på litt sightseeing. Her er vi på et av stedene der JAI tidligere har plantet oliven trær, rett inntil muren (!). Mannen med hatt og blå genser er sjef for det programmet og jobber på kontoret der jeg også henger rundt. Forøvrig har han et navn, Baha.

Stedet ligger like ved det store checkpointet i Betlehem. Etter å ha vært her var vi i Aida flykningeleir som ligger like ved. Der har de blant annet et senter der barn kan utfolde seg kunstnerisk i forhold til det de opplever av krig... jeg kjøpte en bildebok der men noen veldig flotte bilder som barna selv hadde tatt.

Ellers, whats new? Jeg har beynt å lese skikkelig, studenten har kommet frem igjen! Så nå skal jeg bli en reser på norsk bistandspolitikk.. insha allah. Konsulatet sier jeg får lov til å sitte der og skrive oppgaven min, så da er det bare høyskolen som må gi klarsignal for det. Det lover god. Denne uka skal jeg begynne på oppgaven og.. Oppgavelyden er som følgende:

-Hva er statens begrunnelser for å la bistand gå gjennom NGO'ene ? Gjør rede for hvordan staten har lagt forholdene til rette for at organisasjonene skal ta på seg oppgaven.

- Hvilke vurderinger er det naturlig at NGO'ene gjør for å være statens "forlengede arm" i bistandsarbeidet ?

Det blir spennende for meg.

Idag har vi fått en dings (switch?!!) som gjør at en kan ha internett på flere pcer samtidig. Litt senere skal vi på leilighetsjakt. Ikke fordi det er noe galt med denne, men er alltids kjekt å se seg litt om og hvordan markedet ser ut. Så er det en film (?) på aic (http://www.alternativnews.org/) i kveld som jeg skal overvære. Er også på jakt etter lonelyplanets guide om palestina og israel, kjenner jeg trenger å ha litt turist-informasjon lett tilgjenelig når internett ikke virker.. hrhm.. Det tror jeg blir mitt prosjekt til helga, har veldig lyst til å ta turen til Jerusalem (al-Quds).

-- Tenk at jeg bare "kan ta turen til jerusalem", er jo helt utrolig!!

Ellers er jeg litt i planleggingsmodus for englandstur og julebesøk om dagen. Litt planlegging skader aldri :P

En siste detalj før jeg gir meg; det er godt og vel 30 grader her, i Oslo sier google at det er 8.. thi

På søndagstur til Ramallah.

I går var vi på tur til Ramallah. I minibussen var det to norske jenter, vår nederlandske venninne, tre menn og vår sjåfør. Ramallah ligger 20 km i luftlinje fra Beit Sahor. Ramallah er praktisk talt hovedstaden i Palestina siden så mange er forhindret i å kommet til Jerusalem. I Ramallah finner man en rekke offisielle kontorer, ministerier og andre offisielle virksomheter.

Med så korte avstander burde ikke turen ta med enn en halvtimes tid på en vanlig søndag. På de israelske motorveiene er avstanden mellom Beit Sahor og Ramallah 26 km, mens det på de palestinske veiene er avstanden 47 km. Enkelte steder var Rallarveien det eneste sammenlikningsgrunnlaget for denne veien, og for oss som klager på dårlig asfalt på E6 var dette langt verre. Veien kalles Wadi al-Nar (Ild dalen) og er en fartsåre for tungtransport så vel som minibussen vi var med. Med varmen som hersker midt på dagen er Ild-dalen et godt navn på strekningen. Vår nederlandske venninne ble bilsyk under turen fordi det var så mange svinger og så stor høydeforskjell. Fordi bilen vi kjørte har grønne palestinske skilter og ikke gule slik som de israelsk registrerte bilene har, kan ikke vår palestinske bil kjøre på de israelske motorveiene. Dermed tok turen til Ramallah halvannen time.

På en av bakketoppene kunne vi mot vest se kuppelen på Klippemoskeen i Jerusalem. Solen skinte på den klare gullkuppelen som er muslimenes tredje mest hellige sted. Muhammed skal ha foretatt sin himmelreise fra nettopp dette stedet. For mange Palestinere er dette det nærmeste de kommer denne helligdommen i Jerusalem som er under Israelsk kontroll, og mange har gått et helt liv uten engang å få komme inn på Haram al-Sharfi, Tempelhøyden. Bakgrunnen for dette er den israelske okkupasjon av Jerusalem, muren og videre fordi Israel opererer med tre ulike id-kort for Palestinerne. Har du det blå id-kortet er du heldig og kan bevege deg mer eller mindre som du vil i Israel og i Palestina. Har du det grønne derimot, kommer du ikke inn i Israel. De fleste palestinere har det grønne id-kortet som viser til at du er bosatt på Vestbredden. Kommer familien din fra Gaza har du mest sannsynlig et oransje id-kort. Det er derimot mulig å søke om permisjon, for eksempel i forbindelse med Ramadan for å få lov til å be på tempelhøyden, eller av familiære årsaker, men de blir som regel avvist. Hvis du derimot får permisjonen er det ikke dermed sagt du kommer forbi chekpointene.

Etter å ha klatret sakte oppover veien på et høydedrag passerer vi en checkpont, men vi vinkes forbi av vaktene som er opptatt med å skjekke noen andres papirer. Videre på veien kunne man se hvor tørt landskapet er etter en sommer uten de helt store nedbørsrekordene. Det vannet som finnes er i all hovedsak under israelsk kontroll. For hver kubikkmeter med vann en vil kjøpe, koster det i Palestina nesten 5 shekel, mens det koster 2 shekel hvis en israeler vil kjøpe tilsvarende mengde. For øyeblikket er det stor vannmangel i omradet og mange familier og landsbyer er helt eller delvis uten vann. Tall fra verdens helseorganisasjon (WHO) tilsier at en burde ha 50-100 liter vann per person per dag for å opprettholde god helse og hygiene. 10 % av befolkningen på Vestbredden lever i dag på under 10 liter dagen. Ofte går Palestinerne på Vestbredden flere dager i strekk uten vann, på Gaza er situasjonen enda verre.

Videre på veien passerer vi enda checkpoint. Veien er humpete, vi kjører over små fartshumper, steinblokker står i veien og fire-fem israelske militære følger med bilen vår mens vi kjører sakte forbi, stopper så vidt, og blir vinket videre. Etter å ha kommet oss ned i dalen ser vi på høyre side en av Israels 120 bosettinger, den israelske bosettingen Ma’ale Adumin som huser vel 35 000 innbygger og planlegger å doble sine innbyggertall. På andre siden av motorveien kan vi se hvor Palestinernes levebrød, oliventrærne hadde stått i generasjoner helt til bosetterne i Ma’aleh Adumin fryktet at det skulle gjemme seg terrorister bak trærne. Dermed ble de kuttet ned. Dette området (kjent av bosetterne som E-1) er innenfor den grønne linjen, men såkalt ”ubrukt” land og dermed åpent for annektering og videre utbygging av bosettinger. Bare på dette lille området kunne en se et hundretalls stubber som minte om fordums tid. Ma’aleh Adumin anses som en del av ”Greater Jerusalem” og dersom politikerne i Ma’aleh Adumin får det som de vil, vil bosettingen utvides og Ma’aleh Adumin strekke seg fra Jordandalen i øst til Jerusalem i vest.

Vannet fant vi også igjen, - i bosettingene. Selv fra veien kunne vi se grønne hager og prydbusker som stod i sterk kontrast til det glisne, kuperte landskapet vi nettopp kjørte gjennom. Tall fra 2007 viser at Palestinerne kontrollerer 11 % av vannressursene, mens Israel kontrollererde resterende 89 %. På vestbredden og på Gaza forbruker mannen i gata i snitt 60 liter vann per dag, mens gjennomsnittet i Israel er 280 liter per dag.

Tilbake til bussturen. Vi nærmer oss stadig Ramallah og vi skimter muren i det fjerne der den snirkler seg gjennom landskapet. Der det ikke er en tre meter høy mur og vakttårn er det stålgjerde og dertil egnede lyskastere og vakttårn. Alt for å holde terroristene unna. Videre stopper trafikken opp mens vi nærmer oss Kalandia checkpoint utenfor Ramallah. Vi er fortsatt heldige og kommer forbi uten å matte stoppe. Så heldig var ikke en av medlemmene i Palestinian Legislative Counsil (PLC) Jihad Tumalie da han i går skulle besøke en av sine kollegaer på sykehuset i Jerusalem. Der ble han holdt tilbake av Israelske militærstyrker.

Vel fremme i Ramallah betaler vi 20 shekel (ca 30 nok) for turen. Bensinprisen er 7 shekel for èn liter, hvilket tilsvarer 11 nok (!). I Norge er bensinprisen bare et par kroner høyere, mens menigmanns inntekter er langt høyere. The Purchasing Power Parity (PPP) måler kjøpekraften, og er et alternativ til BNP. I følge CIA Factbook, er PPP i Norge og henholdsvis Israel $ 53 000 og $25 800. På vestbredden og på Gaza er den $ 1100.
Enough said!

Hadde derimot vår bil hatt gule skilter så hadde vi kommet oss til Ramallah på en halvtimes tid. Da hadde vi sluppet unna grusveier, fartsdumper og checkpoints. Problemet da hadde bare vært at vår sjåfør av en israelsk registrert bil ikke hadde fått lov til å gi skyss til en Palestiner uten riktig id-kort. - Takk og pris for det røde passet jeg går rundt med i veska mi.
Så neste gang vi klager over høye bensinpriser, dårlig fremkommelighet og en kald skulder fra våre medborgere i Norge, så kan vi i stedet sende noen tanker til våre venner i Palestina og prøve å sette oss selv inn i deres virkelighet. En virkelighet bestående av okkupasjon, vannmangel, konfiskering av jord, frihetsberøvelse og systematisk urettferdighet.

Martha Hagen Mellum, Beit Sahour, Palestina.






In English :

Just another sunday drive to Ramallah.

Yesterday we went ro Ramallah. In the minibus there was two norwegians, our dutch friend, three men and our responsible driver. Ramallah is located about 20 km distance from Beit Sahour. Ramallah is practically the capitol of Palestine, The West bank area, since so many Palestinians are prevented from going to Jerusalem. In Ramallah you find most of the official offices, ministeries and several other officiel institutions.

When the distance is that short, the traveltime should not be more than a half an hour on a sunday afernoon. If you travel on the israeli bypassroad, the distance between Beit Sahour and Ramallah is 26 km. On the Palestinian roads you have to travel 47 km. Many places during our travel Rallarvegen (a norwegian road in the high mountains) is the closest you can come in comprarison, and for those of us that complains about bad roads on the major highways in Norway, this is nothing in comparison. The road is named Wadi al-Nar (Valley of Fire) and it’s a connecting highway carrying hevy transportation such as trailers as well as our minibus. With the heat during the day, Valley of Fire is a good description of the area. Our duch friend actually got carsick during the drive because of all the bumps, twist and turns along the way. Because our car had greenn licence plates, and not yellow like the israeli registerd cars have, we could not drive on the israeli highways. Therefore we spent an hour and a half to get to Ramallah.

To the west on one of the hilltops we could see the top of the Rock Dome. The sun reflected of the golden dome that is one of islams most holy places. Muhammed rised from this spot on his night journey. For many Palestinians this place is the closest they get this holy sight, and many people have gone their whole life without entering the holy area of Haram al-Sharif, the Templemount. The reason for this is in short the israeli occupation of Palestine, the Wall and also because of the Israelis use of different id-cards for the Palestinians.

If you’re lucky enough to have the blue id-card you can more or less travel freely within Israel and Palestine, due to certain restrictions of course. If you have the green id-card you are not allowed to enter Israel. The same goes with the orange id-card from Gaza. On the other hand, there is the option of getting a permision from the Israelis, for instanse during Ramadan to be able to pray in one of the holy sights in Jerusalem or because of famliy reasons. Most of the times your application is rejected. If you do get your permision you are not my any means assured you will be able to pass the chekpoints.

After slowly climbing up the hill in a high gear, we approache another checkpoint. Our driver has to slow down because of blocks and dumps in the road. It is someone elses turn toaday, and the guards wave us along while they are busy ckecking someone elses paipers. As we drive along our eyes fall on the dry and arid landscape afer a year without much rain. The water reservoirs are mainly under israeli controll. If you as an Israeli farmer needs to buy water, a kubicmeter will cost you 2 shekel. The Palestinian farmer has to pay 5 shekel for the same water. The Palestinians are used to not having very much water as water can be cut for days and weeks at the time. As of right now there is a severe water crisis in the area, and several families and communities are without acess to water. The World Health Organization (WHO) says that to be able to have a good hygiene and to be able to sustain in relative good health, you should have acess to between 50-100 liters of water pr day. 10% of the population on the West Bank are surviving on less than 10 liters a day, and in Gaza the situation is even worse.

Furher on the road we apporach another Israeli chekpont. The road is bumby, there are several speed dumps in the road and parts of the road is blocked by concreat blocks. We slow down, come to an stop, but are waved along and able to pass. After having come down in the valley, on the right side we see one of the 120 israeli settlemens, Ma’aleh Adumin. The population is 35 000 and they are planning to expand to as much as 70 000 innhabitans. On the other side of the road we see the remainings of the Palestinian livelihood, where their olive trees have been for generations until the settlers of Ma’aleh Adumin feared that terrorist would hide in the bushes, therefor the trees were cut down. This are (known for the settlers as E1) is within the Green Line, but so-called “unused land” and thereby accessible for expansion of the settlement. Ma’aleh Adumin is considerd by the Israeli goverdment to be apart of Greater Jerusalem, and if the politicians of Ma’aleh Adumin get what they want the settlement wil strech from the Jordan valley in the east to Jerusalem in the west.

The water that was missing in the rural Palestinian area could easily ble found in the settlement. From the road we could see beautiful gardens and green trees that were in sharp contrast to the arid area we just passed through. Statistics from 2007 shows that Palestinians controll 11% of their water, while Israel controll the remaining 89%. In the West Bank the average consumation of water is 60 liter per day per person, while in Israel the average is 280 liters per day per person.

Coming back to the busride, we are approaching Ramallah. First at a distanse and slowly coming closer is the Wall. In places where the wall is not three meters tall in combination with watchtowers, there are wired fences, searchlights and watchtowers. Everything to keep the bad guys out! The traffic comes to an halt as we get close to Kalandia chekpont just outside Ramallah. We are still lucky and can pass without any problems. One of the memebers of the Palestinian Legislive Counsil (PLA) Jihad Tumalie was not that lucky when he wanted to visit his friend and collague in the hospital in Jerusalem. There the guards detained him. Arriving in down down Ramallah we pay the 20 shekel (about $5.5). Gasprices in the area is 7 shekel for one liter, in us dollars 2$ per liter, which makes the price for one gallon $8. As of the moment the average price of gas in the US is $3.65. The PPP scale measures the purchasing power in a country and can be used as an alternative to GNP. The CIA factbook states that in Palestine the PPP per capita 1100 $ in Israel its $ 25 800, while in the US its $ 43 000.
Enough said!

Had our car on the other hand have the yellow license plates, we should be able to reach Ramallah in half an hour. Then we would not have to deal with the bumpy roads, the roadblocks and the checkpoints. On the bad side though, our driver could not have picked up a Palestinian without the right, the blue, id-card. - Thank god for my red norwegian passport that usually gets me wherever I want.

So the next time we complain over high prices of gas, bad roads or a cold shoulder from our neighbour, we should send some thoughts to the Palestinians and try to put ourselfs in their reality. A reality based on occupation, lack of water, confiscating of land, lack of freedome and systematic unjustice.



Martha Hagen Mellum, Beit Sahour, Palestine

Nye lyder, solnedgang og vaskemaskin

I natt hadde jeg store problemer med å sove. Det er så himla mange (nye) lyder overalt som jeg ikke er vant til. Dessuten er det ganske varmt, men det går det fint an å leve med.
Når naboen snakker føler jeg meg som flue på veggen. Så nærme er det. Jeg hører folk som snakker, skriker, ler, gråter, biler som kjører, musikk osv. Enda har jeg tilgode å våkne av bønneropene, men det er en lyd jeg gleder meg til å bli vekket av :)

Idag morres våknet jeg først kl seks, da hadde folk rundt med også våknet til liv. Barneskrik, kjefting, mer barnelatter, enda flere biler som tuter. Kontrastene til hagaveien er ganske stor, for ikke å snakke om til hytta. Jeg sovnet riktignok igjen, sov en hel time helt til kl sju da naboen/huseier desperat forsøkte (og lyktes!!) å få start på en gammel og sliten mercedes. Den ville ikke stå opp for å si det sånn! Kols møter bronkitt på en gammel mercedes.


Forrige dagen overvar Birgitte og jeg solnedgangen på takterassen vår. I forgrunnen ser man Beit Sahour og der solen går ned ligger Betlehem. Solen går ned bak fødselskirken.
Fargene skiftet fra gult, til orange, til rosa, lilla og til slutt forsvant solen. Helt fantastisk!!

Idag har vi fri, det er fredag og muslimenes "hellige dag". Kontoret er stengt fredag (islam) og søndag (kristendom). Her i Beit Sahour og ellers i Betlehemsområdet er det mange kristne. Faktisk er det langt flere kirker enn det er moskeer her. Når jeg får ånden over meg skal jeg fordype meg i de kristnes stilling her i det hellige land. På mange måter føler jeg at de blir klemt mellom barken og veden i denne konflikten. Men altså, detta kommer jeg forhåpentilig vis tilbake til.

På jobb skjer det ikke de store tingene om dagen, driver med litt småting her og der. Er veldig i oppstartsfasen og tror ting vil falle mer på plass ettersom tiden går. Forbanner forøvrig meg selv fordi jeg ikke har noe frivillig erfaring før dette, da hadde det vært så mye enklere å se oppgaver, og å forstå hvordan ting fungerer. Men, better late then never! Prøver å lese meg opp på alt det kontoret jobber med, hva de har jobbet med og hva de har lyst til å få til i fremtiden. Ellers er det alltids masse masse jeg ikke kan om mitt elskede palestina. Mye lesing om dagen.

Nå er vi snart på vei ut, og det er varmt! Skal en tur til Betlehem og så til Al-quds (Jerusalem). Chekpoing i Betlehem har jeg (gode?) minner fra, så det blir spennende. Kalandia er jo også fest om jeg ikke husker helt feil.

Vi prøver også å fp igang vaskemaskinen før vi går, siden ingenting virket og ikke noe lys var på fikk vi det ikke til. Så gikk vi for å finne huseieren men han var heller ikke hjemme. Vi prøver igjen i kveld. Ønsk oss lykke til:D

I'm off, snakkes godt folk.

Day one..

Bilder fra rommet mitt:

















Nå har jeg altså kommet meg til Beit Sahour, Palestina. Alt gikk fint på grensen og den snille vakt-damen ga meg tre måneders visa. Etter en lang natt, dog med litt søvn, kom vi til YMCA ( de vi jobber for) og til Joint Advocacy Initiative - JAI ( kontoret vi jobber).
Leiliheten vi bor i ligger rett ovenfor gaten for YMCA kontoret og rehabeliteringssenteret.

Se jai-pal.org evt google YMCA shepards fields, Palestine, eller noe i den duren. - You’ll figure it out, you’re smart.

I dag har vi vært på en liten omvisning her på kontoret og “senteret” som det heter. JAI og YMCA holder til på samme område, jeg kan se dit fra verandaen min ;)
Etter det pakket vi ut, - endelig pakket vi UT av koffertene våre. Det kjentes veldig godt. Her er for øvrig bilder fra rommet mitt, jeg har veldig fin utsikt. Jonas, ser du at Langbein er på plass? Sammen med lsk-trøya di! Me love you long time! Forresten så er jeg helt elendig på dessa blog greiene enda, derfor blir bildene liggende litt her og litt der på siden.. argh..

Ser utover Bethelem og en finfin bosetting som heter Har Homa.
Om kvelden ser man lysene over Betlehemsområdet, det gjør man også fra ..kremt.. takterassen!!
Vi var en tur i Betlehem i kveld. Og mamma, jeg var innom “vår mann” på souvenir sjappa og hilste fra deg ;) Ved solnedgang lød ropene fra minareten og minte folk på at nå er det greit å spise (bryte fasten), ramadan altså. Det var godt å høre bønneropet, minte meg om gode ting. Det er fint å kunne stå på takterassen evt å titte ut vinduet på rommet mitt og se alle de grønne lysene fra minaretene.

Ah, nå er jeg jo her!!!

I morra skal vi en tur til Jerusalem. Jeg planlegger å investere i en telefon med dertil egnet sim-kort, dvs palestinsk nummer. Kommer atlså til å løpe rundt med to telefoner. Etter som jeg skjønner er det vanlig her. Dette fordi noen mobiler bare virker i Israel eller i Palestina mens noen virker overalt. visstnok så virker ikke atm ogsåkalt minibankene på vestbredden lengre fordi Israel har bestemt seg for at de ikke vil at folk skal få ut penger her lengre. Dermed må vi ta turen til Jerusalem, Israel. Jeg har bare prøvd èn atm, men den virket heller ikke. Imorra får vi kanskje også årnet med skikkelig internett i leiligheten, insha allah. Nå låner vi bare en kabel midlertidig fra den nederlandske jenta som bor over oss i samme leilighetskomplekset.

eg har masse fine bilder fra festen i Hagaveien på lørdag. Jeg kommer til å legge ut bilder med mer, men det skjer nok ikke i kveld. Roma ble heller ikke bydg på en dag.

Ta vare på hverandre og send meg noen gode tanker i ny og ne.

Martha :)

Med flaggermus i magan ..

Idag reiser jeg !! AAAH! Mamma (og jeg) pakket det siste ned i koffert, men så røk låsen! Dvs at jeg hadde altfor mange ting med meg.. Altså måtte vi på med ny koffert, denne gangen gikk det. Nå er jeg alstå her, med flaggermus i magan og hopper..

Jonas vasker bilen, flinkis!

Vi reiser mot flyplassen i to-halv tre tida... aaaah..

- Snakkes i det hellige land :D