lørdag 27. desember 2008

Mer besøk hjemmefra = kos

Jonas og jeg hang litt rundt i Betlehemsområdet og i Jerusalem. For Jonas var det veldig spesielt å endelig se muren, checkpointet og alt som jeg har snakket så mye om...




Her er noen av gavene i Prinsessekalenderen som han hadde med til meg, - så fiiiin:D

---
Vi hentet mamma og pappa på flyplassen forrige uke. Vi hadde kjøpt finfin ballelong og alt;) Deretter fant vi en bil hos Hertz og satte kursen nordover mot Tiberias i Galilea.
Forrige gang vi tok denne turen (Påsken 08) kjørte vi oss vill, og hebraiske veiskilter hjalp oss pent lite. Denne gangen planla vi at det hvertfall ikke skulle skje, - men gjett hvem som nok en gang kjørte seg vill et sted mellom Tel aviv og Cæsaria?


- Hvor i all verden er vi nå ?
- Her ?!
- Men hvor er "her"?
- Står jo på skiltet da.. på heberaisk..?

Altså, bilkjøring i Israel med eller uten kart byr på utfordringer. Meen, etter å ha rotet mye rundt tok Jonas over som kartleser, hvilket det viste seg at han var veldig god på og vi fant til slutt hotellet vårt i Tiberias. De to neste dagene brukte vi på henge rundt; Nazaret, Golan, Genesaretsjøen og israelske minnesmerker..






Vi lurte litt på å bruke den siste dagen til å reise sørover mot Gaza, men siden det stadigvekk ble avfyrt raketter fra Gaza og noen i reisefølget følte seg heller usikre på et slikt sted så droppet vi det. Og ja, jeg må skrive litt, bare litt om Gaza.

I går tillot Israel store konvoier med matvarer ol. passere inn til Gaza, og i Israelske media ble det spekulert i om det var fordi et større angrep var under planlegging. Det fikk de desverre rett i og i skrivende øyeblikk, tredje juledag, så skytes det fra F-16 fly. Det meldes om mange hundre dødsfall allerede. Snakk om "julefred" over et hellige land. Forøvrig var det omlag 700 palestinere på Gaza som hadde søkt om å få komme til Betlehem i anledning julen, under halvparten fikk innvilget ønskene sine. Og det disse menneskene kommer tilbake til er et Gaza under flyangrep av Israel. Som Olmert selv sa det, "We (Israel) are stronger than them (Hamas)". Han har så rett. Jeg leser i folkerettsboka mi om dagen om proposjonalitet under krigføring, - f-16 fly mot en allerede svekket og utsultet befolkning på Gaza er ikke proposjonalt.


Uansett, tilbake til hyggeligere ting; vi hadde noen veldig fine dager oppe i nord.
Litt absurd å være i Golan og se over til dagens Syria mens vi kjører forbi "bomb shelters" en kan krype inn i dersom bombene regner over en. Heller ikke var det noen "grense" mot Syria, bare "closed military area" og ingenmannsland kontrollert av FN.

På vei hjem havnet vi rett bak en lastebil som hadde veltet midt i veien, og vi og de andre menneskene på veien måtte finne oss i å vente..



På vei hjem gjennom vestbreddenså vi mange utposter og bosettinger slik som disse. (Ariel, Migdalim, Rimonim, Taibe, Ma'aleh Mikhmas, Mitzpeh Danny, Kfar Adumin, Mitzpeh Jerico for bare å nevne noen..)

----

Den berømte solnedgangen fra den enda mer berømte takterassen <3>





























































mandag 15. desember 2008

The State of Judea

Jeg vil innlede med noen ord fra Mr Ariel Sharon
Everybody has to move, run and grab as many hilltops as they can to enlarge the settlements because everything we take now will stay ours. Everything we don't grab will go to them." ~


Ariel Sharon, Israeli Foreign Minister, 1998-11-15.

Idag leste jeg i avisen at det i dag er dobbelt så mange bosettere på vestbredden som for tolv år siden. Altså et sinna-innlegg om bosettere ++

Her i Beit Sahour har vi vår egen lille "kamp" om en potensiell bosetting.. se bare hva det kjente og kjære Wikipedia skriver om Oush Grab (Shdema)
+en påminner om at en ikke skal stole på Wikipedia...:

"An area south of Jerusalem, located in the West Bank town of Beit Sahour, also bears the name Shdema. The site is that of a former Israeli military camp that was abandoned in April 2006. Before 1967 it was used by the Jordanian army as a military base. The top of the hill, where the old military buildings are still located, is being settled and is slated to be developed into a "green" settlement with access to the Tekoa—Jerusalem road. The area is free of any private Arab deeds or ownership and has scenic views"



Bildene under er tatt fra Oush Grab etter at de potensielle bosetterne har vært der. De har malt over mer eller mindre alle de fine tegningene våre.. Hver fredag i desember kommer de nå, de skal tilogmed feire Channuka der, det gleder jeg meg til.






Blant alle områdene på vestbredden er Bethlehem et av de som har mistet aller mest land til bosetterkolonier. Fra takerassen min ser jeg for eksempel den gediiigne bosettingen Har Homa.



Mellom 1996 og 2000 økte bosetternes sitt territorie i Bethlehem med 106%. På hele vestbredden har bosettingene ekspandert med 85 % i perioden 1996-2000 i følge studier gjort av ARIJ. Det er mye. og alt er ulovlig.

Er ikke noe problem for Israel å flytte folk hit når det bygges til den store gullmedajle, og når det kun er en liten kjøretur til Jerusalem.. hvem vil vel ikke bo der?



'There's no need to talk, we need to build, and we're building without talking (about it.)"

Ynet News, September 5, 2005

FLOTT !

Denne uken ble det utgitt en rapport om bosettere på vestbredden. Rapporten er laget av universitetet i Ariel:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1228728202944&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull

http://www.haaretz.com/hasen/spages/1047288.html



For alle som har lyst til å sette kaffen i vrangstrupen er artikkelen fra Haaretz interessant lesning. Som de selv skriver, på lederplass(!) så blomstrer "Staten Judea" (derav tittelen), og det enda regjeringen har kuttet de velferdsmidlene.

Fra rapporten går det frem at antallet bosetterne på vestbredden er doblet, en økning på 107% på tolv år. En an grunnene er at de får så himla mange barn. To ganger så mange bosettere nå som i 1996, shitman!


Nå er det i følge rapporten på 240 sider (har ikke lest hele rapporten nei) så bor det nå omlag 270 000 ULOVLIGE bosettere på vestbredden. Jeg vil anta at de ikke har regnet med folk som oppholder seg i de også ULOVLIGE utpostene rundt om kring på bakketoppene og at tallet de her opererer med nok er en understatement.




Universitetet i Ariel har utgitt denne rapporten er jo også ulovlig bygget. Ariel er en av de største bosettingene på vestbredden, antagelig vis den nest største etter Ma'aleh Adumin som er den største. På hjemmesidene til Ariel skriver de at de er "veldig glade for at de i løpet av 2008 har brakt 20 familier fra USA til Ariel". Nå har de også fått grønt lys for å utvide inustriparken på området slik at de kan skape enda flere arbeidsplasser. Som "hovestad i Samaria" og med det største collgeget i Israel er det jo klart at folk vil flytte dit. Finnes mange hus til salgs i The Smart City of Ariel




Jeg blir helt sprø, herlighet!

Her driver man å snakker om "fred" og Veikart for fred. Senest idag (?) har sikkerhetsrådet skrevet under enda en avtale på at Ja, nå skal det bli fred og stabilitet i regionen. Fred for hvem da? For palestinerne som er murt inne i et digert fengsel? For de palestinerne som ikke har vært utenfor landet på mange mange år? For alle de barna som aldri har lekt i middelhavets bølger? For de som sulter på Gaza? For alle de som ikke lenger har noe hjem fordi Israel river husene deres? Fred som i likhet for lovden og like rettigheter ? Skulle vel ikke være så mye å forlange?


Oh no, vi snakker fred slik Israel vil ha fred.


Fredfor bosetterne til å trakassere palestinere, fred slik at de kan fortsette å få tolv barn hver slik at befolkningen kan øke med hundre prosent til i løpet av det neste tiåret. Fred sånn at Israelerne kan fortsette å bygge mur? Fred sånn at en kan fortsette å importere folk til "jødiske nabolag" som Ariel, Ma'leh Adumin eller Bitar Lillit? Fred sånn at bosetterne kan dure på sine flotte motorveier fra husene sine på vestbredden til Jerusalem på ti minutter, mens de Palestinerne som er så heldige å få lov til å reise inn i Israel må bruke halve dagen på å komme seg dit? Fred sånn at Women in Green kan starte en bosetting på Oush Grab?


Israel snakker om at "terroristene" i "terror regimet på Gaza" må slutte å skyte raketter inn i Israel, inn i ørkenen. Javel, da må Israel slutte å sulte ut befolkningen! Slutte å la folk gå til så drastiske handlinger som å spise gress og dyremat. Slutte å kutte strømmen. Slutte å nekte bistandsarbeidere og FN observatører inngang til området. Hva med å la maten i FN konvoiene komme inn? Hva med å la folk få lønningene sine? Eller, hva med en longshot, ta ansvar for den befolkningen som de etter folkeretten er pålagt å sørge for som okkupasjonsmakt?

FM Livni to British For Secy Miliband: "While we are speaking here Israeli citizens are under attack by Hamas. Israel cannot just sit by and watch as its citizens are attacked and we expect the international community to support Israel when it defends its citizens.


Israel hevder at de må besytte sine innbyggere fra rakettene, såklart de må det. Men er det å beskytte sine innbyggere å sulte ut de halvannen millionen på Gaza ved å stenge grensene av "sikkerhetsmessige årsaker"? Mange vil også si at rakettene fra Gaza er et desperat rop om hjelp. Videre hevder Israel at Hamas selv er å skylde fordi forholdene er som de er. Jeg ser ikke helt den da.. Det jeg ser er at beolkningen sulter, og at Israel skryter av å ha latt så og så mange lastebiler med mat inn til Gaza.


jako







Blomstring

Nå sitter jeg her og blomstrer.
Har så mange ting jeg skulle ha gjort men jeg har ikke lyst til å gjøre noen av de. Lyst til å skrive blogg, men jeg har ikke lyst til å gjøre en innsats. Lyst til å skrive en "personal story" fra palestina om hvorfor det ikke er skummelt å bo her osv. Lyst til å skrive noe om Oush Grab og generelt om bosettere. Lyst til å få lest (Innføring i folkerett og menneskerettigheter) har jeg og men jeg gidder rett og slett ikke. Lyst til å få lest noe palestina ymca greier..
Er vel mer riktig å si at jeg har lyst til å ha lyst til å være effektiv. Jeg som er så god på å være effektiv, men i det siste har jeg ikke hatt ånden over meg i det hele tatt ?!
Jeg kan skrive en liste,- så kan jeg i det miste få oversikt over alle tingene jeg må få gjort men som jeg alikevel ikke gidder å gjøre.

(skriver liste..)

onsdag 10. desember 2008

Great, - thanks!

Great, I was only given a one month visa as I returned to Israel yesterday.
Thanks alot!

tirsdag 2. desember 2008

Walking in a winter wonderland..

Idag skal jeg bruke store deler av dagen til å spre det glade (?) budskap om Palestina. Avisen og så to foredrag på min gamle videregående skole. Det er når jeg kan komme tilbake som gammel elev og syns det er virkelig koselig å møte gamle lærere at jeg skjønner at jeg begynner å eldre.


Pappa har fyrt i peisen og lagt kaffe på morraskvisten. Jeg har spist frokost, lest avisen og sett flammene danse i peisen. Ute har det kommer noen cm med nysnø..

Nevnte at jeg det er godt (men litt rart) å være hjemme??

onsdag 26. november 2008

Forrige helg var Runa, Birgitte og jeg på roadtrip i Israel. Vi besøkte Jerusalem, Haifa, Akka og Tel Aviv. Det var moro!

Haifa

I Haifa brukte jeg mye av kvelden til å fortelle en gjeng på min egen alder om hvordan det var i Palestina.. siden de kun hadde besøkt Israel følte jeg det som min plikt å spre litt propaganda. Da jeg spurte hvorfor de ikke hadde reist innom Palestina ble jeg vist en timeplan for turen og forklart at de hadde " a very tight schedual" - ja ok tenkte jeg da. Anyways, dette skjedde også dagen etterpå da vi satt og ventet på at shabbaten skulle bli ferdig (solen må gå ned og så litt til..) og vi pratet med en fyr fra Spania. Han hadde også vært i Israel lenge men ikke i Palestina. Jeg ga han emailen min og sa at vi skulle gi han en innføring i Palestina dersom han kom.. jeg har fortsatt ingen email fra en spanjol i innboksen min. Kanskje likte han oss ikke, kanskje hadde han ikke eller mest sansynlig så turte han ikke ta turen "over there...too the the arabs.. oh, palestinians". Jeg blir overrasket over hvor lite folk veit, hvor lite innsikt de har men samtidig hvor interessert de er i å høre på det jeg eller noen andre forteller fra Palestina. Det er veldig lett å være turist i Israel uten å legge merke til aparteidet i det hele tatt. En jeg traff hadde til og med vært i Betlehem,



"Ja så du så muren altås, og checkpunktet, soldatene og vakttårnene?"

"Ehm.. nei? Nei i kjørte buss vi skjønner du."

"Men når dere kom inn, så må du ha sett at dere passerte en MUR?"

... "nei... ?, skål !?!


"Nei ok.. skål.."



Haifa var fint. Her var vi med på en homo-demo. Vi demonstrerte for homofiles rettigheter, som visstnok ikke var til å skryte av. I Norge kan man inngå parterskap og gifte seg, i Israel kan man ikke gjøre noen av delene. Folk så rart på oss, tror jeg så en som viste finger'n og. Lurer på hvordan en homo-demo hadde tatt seg ut i gamlebyen i Jerusalem? Eller i Hebron? Men det er vist en gay parade i Jerusalem (?) eller Tel Aviv i løpet av året. Med mange religiøse som forbannet det hele selvsagt..
En jeg traff her var ikke bare homofil men også imot sin egen stat. Isj da, den er lei. Han hadde gått ut av militæret, - nektet å være der lenger, erklært seg gal ! Må si jeg ble mektig imponert..Viste seg at vi hadde demonstrert på samme sted og! Så det finns slike folk og altså, takkgud!
Det skal sies at jeg jo ikke leser hebraisk, så for alt jeg vet kan det hende at vi demonstrerte for flere bosettinger eller for færre palestinske rettigheter. Meenm jeg velger å tro min venn som gikk igjennom alle plakatene med oss og forklarte hva som stod på de :)




Et av de hellige stedene til Baha'i ligger der, Baha'i Garden. Baha'i er en Kardemomme-religion mer eller mindre basert på likhet, respekt og medmenneskelighet - ironisk nok de tingene som jeg ikke ser mye av i dette området.

(Ingen) Kø-kultur

For å i det hele tatt komme oss til Haifa måtte vi sloss med nebb og klør på busstasjonen i Jerusalem. Det samme skjedde også når vi skulle fra Haifa til Tel Aviv.
Jeg anser meg selv som ganske god til snike i kø, men dette gikk over mine snike - egenskaper!
Den vanlige snik-snikingen, den som "ingen" legger merke til og som går over litt lengre tid. kan jeg være god på. Har kommet meg frem i både en og to køer på den måten.
Men med snik-snike metoden ble jeg forbigått av en ortodoks jøde og tre soldater. Da jeg endelig kom meg på bussen fortalte bussjåføren min meg (gjennom en tolk, han snakket jo ikke englesk??) at jeg hadde gått på FEIL BUSS! Altså måtte vi vente og prøve igjen..

Ok, så vi prøver igjen, - nå litt mer aggressiv i metoden. Her sloss vi oss frem mellom ortodokse jøder og soldater med og uten gevær, og vi kom oss på den riktige bussen. Riktignok ikke den raskeste bussen i historien, men på den andre siden så fikk vi se mange fine Israelske småbyer. På bussen prøvde jeg å slå an en prat med sidekameraten uten stort hell. v
Snakk om kø-kultur.. hrm.
Tel Aviv
Tel Aviv er noe rare greier.. Det oppleves som rake motsetningen av Jerusalem som ligger en drøy halvtime unna på de fin-fine motorveiene. Det er en smeltedigel av folk fra hele verden (evt de som israel ønsker å ha i landet sitt + noen fremmedarbeidere). Etter å ha vært i Palestina en stund er det rart å se folk i bikini, miniskjørt og bare skuldre på gaten. Et lite kultursjokk der kanskje? Speaking of kultursjokk, det er nå bare èn dag til jeg reiser til europa. Klart, deler av israels befolkning ser jo på seg selv som europeere. EM og Eurosong er de jo med i og! Hva er neste, EU?


Her fant vi en bar, en brun pub med billig pils og hvor jeg dro opp snittalderen. Det var som å være på en college-fest, men veldig moro!


På stranden satt jeg en stund og tenkte store og små tanker. Så så jeg en flott fasong bevege seg over himmelen, trekkfugler! Kommer de kanskje fra Norge? Er de på vei enda lengre sørover?Vakkert var det hvertfall..

mandag 24. november 2008

Jeg har blitt tante (igjen!)

Vi har ett nytt familiemeldem i blokka vår, - En puuuuuus!!!
Hun er palestinsk flyktning og heter Mira. Så vidt jeg vet har hun fått midlertidig oppholdstillatelse. Hun er så liten og søt :) Koooooos
Her er hun på fanget til mamman sin, Sythske som bor i toppetasjen over oss.








mandag 17. november 2008

Lang uke og daffehelg

I uken som gikk var jeg i en landsby like utenfor Betlehem, den heter Battir. Der hang jeg rundt en kveld og fikk av alle ting servert vaffler!! VAFFLER!! Jeg var så glad så glad!



Ellers var jeg en tur i Ramallah for å markere at det var fire år siden Arafat døde (11nov 2004). Det var stort oppmøte og stor stemning.



Meeen, når jeg spør om folks mening om Arafat får jeg utrolig mange ulike svar og meninger. Det spørs om de jeg snakker med er fatah, hamas, europeere, kommunister el. Før jeg kom hit trodde jeg at Arafat var The Big Leader, og jeg tror vel litt fortsatt det. Men samtidig, des mer jeg snakker med folk som ikke støttet han des mer komplisert ser jeg at dette er. håh..
Var han den som holdt palestina sammen? Var han virkelig så korrupt? Hva med de andre politiske fraksjonene? Kan noen ta hans plass? Og burde noen ta hans plass?
Jeg planlegger å forstå meg på dette en gang i fremtiden.
Fredag var vi igjen aktivister. Det var en slitsom men interssant opplevelse.

Var helt utkjørt etter demonstrasjonen på fredag, så bestemte meg for å bli i byn i helga. Det gjorde jeg lurt i. Lørdag hang den norske trioen (Birigtte, Runa og meg) rundt i Bethlehem. Det endte med ny bukse og diverste annet (ubrukelig?) stæsj. Birgitte klippet håret og ble kjempe fin!
På kvelden var vi på aic og så dokumentaren "People from Yanoun". Den er laget av en fransk filmskaper og viser hverdagen til de få gjenværende familiene i den palestinske landsbyen Yanoun. Yanoun ligger like ved Nablus og er omringet av bosettinger og outposts på alle kanter. Bosetterne gjør generelt livet surt for de. What else is new?

Søndag var jeg av alle ting i kirken (!), nærmere bestemt den romersk katolske kirken i Beit Sahour. Det var en fin opplevelse, selv om jeg ikke skjønte så mye av det som ble sagt.
Lørdag hadde det vært stor ståhei i Beit Sahour fordi patriarken fra Jerusalem hadde vært på besøk.
Søndag etter kirketid tilbrakte jeg på verandaen med en bok i hånden. Jeg satt der mens solen gikk over himmelen, til solen gikk ned og enda til stjernene kom frem. Stjerneskudd så jeg og.
Nå er det ikke lenge til jeg skal hjem.. Men først skal jeg en tur innom Jonas i Leeds.
Jeg gleder meg!

lørdag 8. november 2008

Tel Aviv

I går var jeg i Tel Aviv for å ha eksamen i norsk bistandspolitikk ved den norske ambassaden.

Jeg kom til Tel Aviv og tok apostlenes hester fatt for å finne hostellet som skulle vært mitt hjem over natten. Jeg fant frem, fikk rommet mitt med dusj og do på gangen, med rene laken og rent håndkle. Jeg var fornøyd.

Jeg tulset meg ut for å finne litt mat og en avis. btw, Jeg savner så fælt å lese avisen, å ha en avis i hendene.. ikke sånn på internett der det er altfor mye informasjon en må forholde seg til samtidig.. men en avis. Avis fant jeg !
Jeg endte på en liten og utrolig koselig italiensk restuarant. Der fikk jeg et glass utmerket rødvin, middag og dessert (!). + at jeg var så heldig å få nummeret til eieren slik at jeg kunne ringe neste gang jeg var i tel aviv og hypp på et eller flere glass vin..
Inne på restauranten følte jeg ikke at jeg var i Israel i det hele tatt, så de oppnådde sitt mål om å skape en annen atmosfære i restauraten.
På bordet ved siden av meg var det en fasjonabel middag. Ettersom jeg overhørte/tyvlyttet til samtalene deres forstod jeg det som om de var litt skeptiske til at Obama hadde vunnet valget. Slik som jeg forstod det hadde de heller satt pris på en McCain.
Sånn gikk det nå en gang ikke, og hurra for det!

Men Tel Aviv altså, det er en rar by. Den er moderne og samtidig så utrolig umoderne..? Den er så mange ting.. Glassbygninger, russiske immigranter, jaguarer, uteliggere, rusmisbrukere, prostituerte, solnedgangen over middelhavet, ortodokse jøder.. mja..
Jeg synes kanskje at den (byen) prøver litt for hardt å være en moderne storby. Den vil så gjerne være europeisk at det blir litt i drøyeste laget.

Ambassaden er plassert i øverste etasje på en glassbygning, med et mega stort kjøpesenter i de nederste etasjene der jeg fikk assosiasjoner til kjøpesentere i USA. Ralph lauren, Timberland, Diesel, Dior.. u name it, they're all there!

Klokken tre stod jeg ute på bussholdeplassen ved gigant-kjøpesenteret, og rundt seks var jeg hjemme. Det kjentes godt å komme hjem. Det hadde vært noen lange dager.
Det har vært mange lange dager i det siste.. nå ser jeg frem til en litt roligere periode fremover.
I morra er det igjen klart for aktviteter ved Oush Grab.. jeg skal skrive litt om det i nær framtid.

Forøvrig gikk eksamen greit, insha allah.
God helg og ta vare på hverandre :)

tirsdag 4. november 2008

Jeg har kjørt bil!

Hurra jeg har kjørt bil!

Forhistorien er som følger; jeg går innom butikken på vei til et møte, og kameraten bak disken forteller at han har ny bil. Mabruk (!) sier jeg, og han sier; jeg kan kjøre deg hvis du trenger å dra et sted? Ja, flott sier jeg. Så setter jeg meg inn i bilen og det ender med at jeg kjører meg selv dit jeg skal. Jeeeej!
Håh, dette minner meg om hvor mye jeg inners i hjerterota savner puntopusen min. Tenk å ha bil her, da kunne jeg ha begitt meg ut på enda flere eventyr enn det jeg allerede gjør!

Imorra veit vi hvem som skal være usas ansikt utad de fire neste årene, - vi planlegger valgvake.

mandag 3. november 2008

Rask oppdatering..

Jeg har tatt noen dype magadrag og prøver i løpet av ett blogginnlegg å fortelle hva jeg har drevet med den siste tiden..
Jeg hadde besøk av pappamin og David. Det var utrolig koselig!
Vi var i Jerico, badet (duppet) i Dødehavet.. var på demonstrasjon og tilbrakte kvalitetstid sammen :)



Demonstrasjon i Kafr Qaddum
Pappa og har blitt aktivist på sine eldre dager! Dog særdeles skeptisk. Nå høres jeg faktisk litt ut som han og..
Men det var moro, eller... moro er jo relativt, høres kanskje teit ut å si at en demonstrasjon med soldater, settlere, pressefolk, palestinere og internasjonale aktivister er moro.. men jo, det var interessant og moro.





Lang lang rekke av soldater...




Vi var i Syden - aka, Dødehavet. Der var det fullt av russiske turister.. hm.. og gjørmemonsteret!!




Olivenplukking
Internasjonale fra hele verden, ca 70 stykker har vært hos oss og plukket oliven, besøkt ulike organisasjoner og byer i Palestina.
Hebron
Vi var på tur til Hebron, al-khalil på lokalspråket. Hebron er mildt sagt deprimerende, i tillegg regnet det.. I al-khalil er soldatene maktesløse ovenfor bosetterne.. de kan gjøre som de vil.. kaste steien, søppel, skyte, trakassere både soldater, internasjonale og palestinere ikke minst.. Og ja, sionisme er rasisme..



Vi var også i Ibrahim moskeen.. Den ligger sentralt i Hebron.. Og er delt mellom en jødisk del og en muslimsk del. For å komme inn må en igjennom tre skjekkpunkter.. Og er en muslim er det ikke sikkert man kommer inn (hvor er logikken i det.. ?). Jeg kom inn, kledelig iført riktig antrekk.
Mer olivenplukking.. Her med Uwan fra Enland og lokale helter.

Mens vi venter på å få krysse skjekkpunktet..

Flere lokale helter..

Disse gutta var helt gærne ;) Erik, Kais og meg i Jerusalem!