onsdag 24. september 2008

Iftar og National Prayer Day

I går overvar jeg min første Iftar, fastebrytingen. Det gjorde vi på AIC.
Selv om jeg både hadde spist og drukket i løpet av dagen, var alikevel moro. Jeg har stor respekt for de som overholder fasten, det må være en stor prøvelse både for kropp og for sinn. Klokken er bare ni og jeg har allerede spist frokost, og fått meg en kopp kaffe. Det var en imam som fortalte oss om ramadan og om fasten i etterkant av måltidet. Som han sa så var dette en prøvelse for alle muslimer, en måte å vise at de fryter Gud på. En annen grunn til at ramadan er så spesielt er fordi Muhammed fikk åpenbart Koranen i denne måneden.



Middagen var ute på en balkong, bakgård-sak. Alle ble oppfordret til å ta med noe, vi stod for marinerte kyllingvinger. Men de var ikke like gode og på langt nær ikke like sterke som de Jonas lager, de er fortsatt best. Uansett, folk hadde laget masse masse god mat. Maten her èr alfor god! Og altfor søt. Vår venninne Sythske fra Nederland, til venstre på bildet hadde funnet knekkebrød (!!!!) i Jerusalem som hun hadde kjøpt med til oss. Jeg er så klart overlykkelig, og koste meg med knekkebrød til frokost. Tror jeg skal hamstre litt neste gang jeg er i Jerusalem.


Etter middagen var det en mini-konsert. Dette var studenter på Edward Said konservatoriet her i Beit Sahour som stod for. De var skikkelig flinke! De spilte tradisjonell oriental musikk.


På søndag var det International Prayer Day, og JAI (kontoret mitt) og andre kirkeorganisasjoner i området hadde invitert folk til å komme å overvære en lite seremoni ved muren i Betlehem. Som dere ser er muren veldig høy. Siden jeg også er ganske lav kommer dette veldig godt frem på bildet;)

Vi hadde invitert en imam, en prest og det ble lest bønner på ulike språk. Det ble laget en "felles" bønn som ble oversatt til mange språk, inkludert norsk, som jeg leste.

"Gud.. Takk for at du veileder oss i vanskelige tider. Bruk oss til å fremme fred og til å bekjempe vold. Hjelp oss Gud til å bygge broer, og gi oss styrke til å oppnå fred og forsoning. Der hvor hatet vokser, la heller kjærligheten spire. Hjelp oss Gud til å bringe lys der mørket rår, og hjelp oss til å gi håp til de hjerter som lider.
Gud.. hjelp alle verdens mennesker til å jobbe sammen for fred. Og beskytt det hellige land fra ondskap og krig. Fjern alle barrierer og stenglser som hindrer oss mennesker å være sammen. Ved Gud, gjennom din styrke og nåde, gi oss fred. Amen"


Ganske fin bønn spør du meg. Bønnen ble lest på engelsk, arabisk, norsk, spansk, fransk, tysk og setswana (fra sør-afrika). Jeg ymtet frempå i forkan at dette, under planleggingen av hele seremonien, at det skulle vært kjekt å hatt den på hebraisk og. Der tråkket jeg litt i salaten, da jeg fikk noen merkelige, uforstående, beklagende blikk fra mine samarbeidspartere. Jeg har enda ikke helt forstått hvor sensitivt sånne ting er.. Men jeg prøver. Uansett synes jeg fortsatt det hadde vært fint om bønnen kunne ha blitt lest på hebraisk og. Det er kanskje der den trengs aller mest!

Jeg er ikke så veldig religiøs av meg, men å be for fred og forsoning i det hellige land kan alle og enhver være med på. Ironisk nok, og såklart med vilje ble dette gjort rett forran mure. MUREN! Herlighet.. den er så høy.. og den skaper så store vaskeligheter for folk.






Det var noen ungdommer som danset depke, tradisjonell palestinsk folkedans. De var utrolig flinke! For en spenst de har.. det går mye i høye kneløft og andre forming for hopping og spretting. SKulle vært gøy å lære seg, i det minste prøve.




På kontoret er det ikke så altfor mye å gjøre om dagen. Derfor har jeg tid til å gjøre sånne ting som dette, skrive blogg, eller å skrive ferdig oppgaven min om norsk bistandspolitikk. Det har jeg nesten gjort, idag gjenstår bare the finishing touches. Mye gjennomlesning, da jeg lider av "touch-syndromet" evt dysleksi-light.


Her tenker jeg lure tanker på arbeidsplassen min.





Når vi ikke tenker lure tanker, skriver blogginnlegg eller noe annet gøy, prøver vi å lage arabisk kaffe. Zaha, vår spanske frivillig som har vært her denne måneden var pågangsdriver for prosjektet. Man tar litt vann, ganske mye kaffe, og putter en veldig varm dings oppi kjelen og lar det stå til! For vår del ble det mye moro, mye sprut og kaffe utover hele benken når vi var ferdige. Kaffen var ikke speseielt god heller.
Kaffelagingen overlater jeg heller til noen som kan det. Det jeg derimot kan er å koke vann i en vannkoker, helle pulverkaffe i en kopp, fylle på med vann og røre rundt. Der har du også kaffe!




Ellers, vi planla å reise til Aqaba (jordan) i slutten av måneden. Det hadde vært så utrolig flott! Men så blir vi rådet av lokale til å "spare" visum-turene våre til det går mot slutten av de tre månedene vi har fått. Fordi jeg allerede skal ut på tur i slutten av november, er det litt teit å dra nå og... desverre..

Dersom israelerne ser at du har mange stempler i passet ditt, kan de ble mistenksomme og i stedet for å la deg få de "vanlige" tre månedene, som turister gjerne får, kan du risikere å få èn måned, eller èn uke! Jeg ser ikke for meg at det skulle spille noen rolle, at jeg skulle bli hindre i å komme inn i landet igjen. Men så har det skjedd med tidligere GoCY folk at de har blitt nektet inngang til Israel etter å ha vært ute og reist. Det vil jeg nødig at skal skje.

Samtidig så spørs det akkurat hva du sier når du står der forran pass-kontrollen, om damen eller mannen bak glassruta har en god eller dårlig dag. om de har kranglet med samboeren eller ikke, om de har sovet godt i natt..om de liker trynet ditt eller ikke.. (omg!) Ord som er lure å styre unna er : jobbe, frivillig, palestina (big no-no!) vestbedden, islam, conflict, krig osv.. og såklart bombe.


En annen ting som er helt absurd er at jeg med mitt norske utseende, med det norske passet i hånda, generelt har svært få problemer i passkontroller. Israel inkldert vil jeg tro.. og alt pga mitt utseende og hvor jeg kommer fra?! Med korset i halsen (takk mamma) og Bibelen i sekken, burde det jo ikke være noe problem. Men jeg kan ikke si hele sannheten om hvorfor jeg er her, hva jeg skal gjøre her - for da får jeg kanskje ikke komme inn i det hele tatt! De tvinger meg til å utgi meg for å være en jeg ikke er... Og det kjens rart.
Anyways, hvis det er sånn det skal være så greit.


Martha = Kristen jente som elsker Eretz Israel, dets innbyggere og alt ved det hellige land.

2 kommentarer:

mamma sa...

Du er min flotte datter som jeg er stolt av, og dette er en offisiell blogg som alle kan lese og det er helt fint hvis mange ser dette!!!!!
Oppe i Getsemanehagen står det en tavle med bønn om fred,-på arabisk, hebraisk, engelsk og tysk. Du har helt rett i at bønnen dere leste også skulle vært på hebraisk. STÅ PÅ OG PRØV IGJEN!
Jeg er sikker på at jøder også vil samstemme i den vakre bønnen.

Anonym sa...

Martha = Kristen jente som elsker Eretz Israel, dets innbyggere og alt ved det hellige land. - akkurat det jeg har trodd om deg i alle år!! Gleder meg over at du har det bra og koser deg! Morsomt å "følge deg" på livet ditt i Palestina Her i Oslo er det i dag strålende høstvær, men jeg sitter hjemme og er syk... Uansett, kos deg videre! Gleder meg allerede til neste innlegg!

Stor klem fra Fride