I går, på vei hjem fra arabsikundervisning hadde jeg en flott opplevelse. Når vi kom ned på torget i Betlehem var et hundretalls menn godt i gang med bønnen. Klokka var tja, halv åtte? Vi satte oss ned på fortauet sammen med en haug med gutter i drittunge-alder, veldig skjønne riktignok, og glana. Rett og slett glana og kjente på stemninga.
Stemningen var elektrisk. Det er noe med å se så mange mennesker, så ydmyke i bønn med ansiktet rettet mot Mekka, samstemt etter imamens stemme over høytalleren. Med like bevegelser, gjentagelsen, ordene - nesten som sang over høytalleren.
Forbi oss passerte både skravlende turister, nonner, slør-damer, taxier som tuter, barn som løp og hoiet.. men disse mennene lot seg ikke affisere. Ihverfall ikke som det blotte øye kunne se.
Det er opplevelser som dette som gjør at jeg er så utrolig glad for å være her, selv om jeg har litt hjemlengsel av og til :)
Stille vann har dypest grunn
for 12 år siden
2 kommentarer:
*droemme seg litt vekk til Palestina*
Tror jeg maa dra dit en dag, jeg.
Hei.
Superkoselig kommentar fra deg på bloggen min og veldig kjekt å se hvordan du har. Du er så bra. Gleder meg til neste oppdatering. Stor klem fra Kristin
Legg inn en kommentar