fredag 24. april 2009

Pakketing

Jeg hater aa flytte, - pakke. Jeg liker ikke aa pakke ned ting, pakke de opp, pakke ting ned for saa aa maatte pakke opp, -igjen. Da jeg flytta fra Bergen for et aar siden planla jeg aa ikke flytte paa en stund, ser jo hvor bra det gikk. Ikke for det, jeg pakker jo for aa dra hjem, det er jo kjekt. For ni maaneder siden pakket jeg for aa dra til Palestina som ogsaa var ganske bra.

Pakkingen er altsaa igang. Hva skal jeg sende? Hva tar jeg med hjem? Hva lar jeg vaere igjen? Hva kan noen andre ta med for meg? Hva kan kastes?

Jeg kjenner panikken bre seg i det kofferten er langt fra aa lukkes naar jeg har klemt alt jeg liksom skal ha med meg hjem ned. Da er det kjekt aa ha litt pakkehjelp som kan ta litt ansvar og si at "jada, dette kommer til aa gaa saa fint".


Resultatet er som folger:

Koffert+stor eske sendes hjem med posten+bag som settes igjen her.
Ja, jeg har ganske mange saker og ting.

mandag 20. april 2009

Litt om påske i det hellige land

Det er noe rart med å være i det hellige land under høytidene. Det være seg muslimske, jødiske, kristne eller jegvetikkehva. I julen dirret Bethelehem av Julestemning med stor J. Nå var det Påske med like stor P.
I påsken/pesach var det unntakstilstand i både Israel og Palestina. Noen feirer påske denne uken, mens noen venter til uken etterpå. Forrige helg var det protestenter, lutheranere and katolikkene. I helgen feiret de kristne ortodokse påske. Lørdag var det stor ståhei i Beit Sahour.

Speidertog med sekkepiper og trommer. Etter år i Bergen har jeg dårlig erfaring med unggutter og trommer (buekorps), men dette er faktisk ikke så værst. Det er ganske moro!


Mens vi ventet på påskelyset som kom fra Jerusalem hang vi rundt med folk i gatene. Barna (og jeg) spiste is, lekte med gassballonger og tørket svetten i heten. Det var 17 mai-stemning!! Hurra. Etterpå nøt vi en iskald pils.

søndag 19. april 2009

Demonstrasjoner i Nil'in og Bil'in.

På fredag ble en palestiner drept i Nil'in. Han ble truffet på kloss hold av en tåregassbeholder skutt fra det israelske militæret. Mannen stod omlag 20 meter fra gjerdet (det som skal bli mur) og fikk tåregassbeholderen i brystet. Mannen døde og begravelsen var etter formiddagsbønnen på lørdag. Han var 30 år og meldem i den populære komiteen mot muren i landsbyen. I hånda hadde han det palestinske flagget.


Den samme fredagen var jeg i Nil'in. Vi gikk først en tur rund i landsbyen for vi gikk tilbake og drakk te hos en kamerat. Da fredagsbønnen var over braket helvete løs. Vi stod på taket og så utover den flotte utsikten, - vi kunne se skylinen i Tel Aviv og når vi snudde oss rundt så vi en håndfull soldater som siktet på oss. Plutselig fyker det forbi tåregassbeholdere og de treffer huset ved siden av. Og det er noe som skurrer, - hvorfor sikter de på en gjeng sivile som drikker te på en terrasse? Er det ikke "motstanden" de vil slå ned på?
Uansett, vi beveger oss ned i gaten og bort mot torget. Vi søker ly ved en mur som går langs veien, men muren dekker oss ikke hele veien til torget, så for korte perioder må vi løpe for livet og dukke. Tåregassbeholderne flyr veggimellom og spretter mot veggen på motsatt side av veien. En av oss er veldig veldig nære ved å treffe en av oss.
Militæret kommer inn i landsbyen og vi må løpe unna tåregass og gummi(?) kuler. Jeg gjemmer meg inne i en garasje og garasjen blir fylt med tåregass, - det svir i øynene.. blaaah

Disse nye tåregassbeholderne er ikke bare skadelige i den forstand at dersom du står nære nok, eller vinden bærer tåregassen med seg, at du har store pusteproblemer og øyne og nese renner i lang lang tid, men, - de kommer i så stor fart at en kan bli drept dersom den treffer deg. De vanlige tåregassbeholderne som går opp i luften og ned, i en fin bue.. de er i det minste lette å se hvor lander. Med disse nye er helt umulige. Og det er skummelt.


Skummelt er bare fornavnet. Men jeg mener alikevel det er viktig å se denne siden av okkupasjonen. Livet i Beit Sahour er forholdsvis normalt i forhold til det jeg kjenner fra før. Andre steder på vestbredden er det helt annerledes, og jeg syns jeg må se det og. Selv om det er litt på kanten.


Litt tåregass lever en alltids med, men når det hagler gummikuler rundt ørene på deg.. ja, da ønsker du at du hadde et sted å gjemme deg. Bak en mur, bak en bygning, inni en garasje, i et skur.

Vi får høre at militæret har trukket seg tilbake og vi beveger oss opp på en høyde i landsbuyen der soldatene avfyrte skudd på oss for bare en drøy time siden. Plutselig er vi "fanget" mellom steinkastende palestinsk ungdom og det israelske militæret, en særs lite heldig situasjon. Mer tåregass, mer jakt etter et sikkert sted å gjemme seg. Mer frykt.
Heldigivis har en kamerat forbarmet seg over oss, og vi kommer oss unna og tilbake til huset der vi først drakk te. Utslitte sitter vi en gjeng på ti stykker i sofaen og snakker om dagens opplevelser.

Det er ikke en dagligdags opplevelse. Jeg kan og skal reise hjem til trygge omgivelser, vekk fra soldater, mur, okkupasjon, undertrykkelse.. men for folk som bor i områder som Nil'in, Bil'in, Jayyous, you name it,- dette er hva de må gjennomgå. Mange velger å holde seg borte fra de faktiske demostrasjonene, men demonstrasjonene har bred støtte i befolkningen. Å gå hjem fra moskeen på fredagsbønnen og måtte tenkte på hvor soldatene står, og om de kommer til å skyte på deg.. det er ikke normalt, ikke noe av dette er normalt. Her er det normalt at gutter i sin beste alder kaster stein etter soldatene. Soldatene med sine pansrede kjøretøy og skuddsikre vester burde ikke frykte steiner. Men steinene kommer fort, disse gutta har brukt hele livet på å kaste stein mot okkupasjonen. Flere forteller om sin bror som ble skutt i kneet, en i hånda, slik fortsetter det. Det er vanlig at folk har familie og venner i fengsel, at familie og venner har måtte bøte med livet for okkupasjonen.
Normalt er relativt.

onsdag 15. april 2009

It's fun to stay at the YMCA



Idag var YMCA dag paa YMCA. Tro det eller ei, de spilte den beromte ymca-sangen, etterfulgt av depke dansing. hehe.

Og ja, its fun to stay at the YMCA, its fun to stay at the YMCA !

tirsdag 14. april 2009

To smaa uker igjen, shitmaan

Aja, naa innser jeg at jeg snart skal hjem, - men egentlig syns jeg det er greit. Jeg vet jeg skal tilbake og jeg vet det ikke er det siste jeg ser av Palestina. Det blir noen hektiske uker fremover, og jeg vet at det blir enda mer hektisk naar jeg kommer til norge. Planer er lagt for sommeren og jeg haaper aa kunne legge noen planer for hosten ogsaa ganske snart.

I helgen var jeg og Liam paa roadtrip i Golan. Vi suste rundt i en liten bil som slet paa de verste oppoverbakkene men som aldri kastet inn haankledet slik at vi kom oss trygt hjem til beit sahour sondagskvelden.

Jerusalem - Erez (grensen til gaza) - Tiberias - Qatzrin - Kafr Kanna - Rosh Haniqra - Hjem

Vi reiste til Erez, nordlige grensen til Gaza, - stengt. Nord i Israel til grensen mot Syria, ogsaa stengt, grensen mot Libanon, - stengt og til slutt da vi provde aa kjore inn paa vestbredden (ved Jenin) paa en vei som paa kartet virket helt uproblematisk, men vi fikk beskjed av israelske soldatene at den veien, tro det eller ei, var stengt. OK.

Forovrig sykt aa see muren rundt Gaza. Og royk kom opp fra bak muren. Muren ser man ogsaa der man suser paa motorveien i israel der vi kjorer forbi Tuklarem og Qalkilia. Jeg trodde ikke mine egene oyne, muren slik jeg kjenner den her, var tydelig og klar fra en av de storste motorveien i israel. Hva sier turistguidene dersom en stakkars turist spor hvorfor det er mur langs store deler av strekningen...?

Det var kjekt aa ha bil igjen, gleder meg til aa komme hjem aa gjore Hamars gater utrygge i min elsksede punto, - jee! Men ja, jeg gleder meg til aa komme hjem! Sees snart!

tirsdag 7. april 2009

I det siste har jeg hatt besøk hjemmefra; Mamma-Lisa-Fredrik-Ane. Her er et utvalg godbiter;








































tirsdag 31. mars 2009

Anti-semittisme i Norge

Igår satt Ane og jeg i vinduet på en av de utallige kaffebarene i Jerualem. Vi hadde hver vår kaffe og avis. Vi kikket på folk, kommenterte hårlokker og så ut i luften. Jeg satt med Jerusalem Post foran meg. Da dukker det opp en flott artikkel; Norway: increased anti-semittism has local Jews ancious.

Gjennom hele artikkelen går det frem at norge med den intellektuelle elite og media og ingen ringere enn Fru Halvorsen i spissen er et foregangsland for jødehat og anti israelske holdninger. Jaja, en ting er å si at den generelle opinionen i norge er skeptiske til overgrepene mot palestinerne, noe annet er å si at vi er en nasjon med jødehatere. Her må man sortere litt. Israel er en stat av og for jøder, det fjerner ikke det faktum at det eksisterer en stadig økende minoritet (nå 20%) med arab-israeli som ikke er jøder. Mange av de som kom fra sovjet på nittitallet (rundt en million) går heller i kirken enn synagogen. Selv hvor mye den israelske staten prøver å marginaliserer minoritetene kan en ikke skyve under en stol at de fortsatt er israelske statsborgere. Klart, med den nye regjeringen som snart er på plass får vi se hvordan dette går.

Men det er veldig typisk i israelske medier, å se antisemittisme og kritikk av den israelske statens politikk som en og samme ting.


Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg kommer over en artikkel i israelske medier hvor det ikke snakkes om den voksene antisemettismen i europa og gjerne i skandinavia spesielt. Forrige uke var det to artikler i dagbladet.no som viste hvordan israelsk ungdom oppfostres i god tro på at de er et truet nasjon og folk, og at de faktisk er hatet som folk blant mange europeere. Artikkelen fulgte en skoleklasse på tur i Polen og til konsentrasjonsleirene. Med på turen var det en representant fra den israelske sikkerhetstjenesten som ba ungdommene boltre dørene og holde seg inne på hotellet om kveldene fordi de kunne bli angrepet av noen sinnatagger av noen antisemitter dersom de forlot hotellet. Derfor turte ikke ungdommene forlate hotelrommet sitt i frykt for at noen skulle ville skade de.


En annen artikkel i gårsdagens Jerusalem Post skrev hvordan israelske eksportselskap begynte å kjenne effekten av finanskrisen og den økende boikotten av israelske varer. Her ble de skandinaviske landene brukt som eksempler. - Bra!

Dette passet bra sammen med at det i går var den første globale BDS (boycott, divestment, sanctions) dagen.