Demonstrasjoner i Nil'in og Bil'in.

På fredag ble en palestiner drept i Nil'in. Han ble truffet på kloss hold av en tåregassbeholder skutt fra det israelske militæret. Mannen stod omlag 20 meter fra gjerdet (det som skal bli mur) og fikk tåregassbeholderen i brystet. Mannen døde og begravelsen var etter formiddagsbønnen på lørdag. Han var 30 år og meldem i den populære komiteen mot muren i landsbyen. I hånda hadde han det palestinske flagget.


Den samme fredagen var jeg i Nil'in. Vi gikk først en tur rund i landsbyen for vi gikk tilbake og drakk te hos en kamerat. Da fredagsbønnen var over braket helvete løs. Vi stod på taket og så utover den flotte utsikten, - vi kunne se skylinen i Tel Aviv og når vi snudde oss rundt så vi en håndfull soldater som siktet på oss. Plutselig fyker det forbi tåregassbeholdere og de treffer huset ved siden av. Og det er noe som skurrer, - hvorfor sikter de på en gjeng sivile som drikker te på en terrasse? Er det ikke "motstanden" de vil slå ned på?
Uansett, vi beveger oss ned i gaten og bort mot torget. Vi søker ly ved en mur som går langs veien, men muren dekker oss ikke hele veien til torget, så for korte perioder må vi løpe for livet og dukke. Tåregassbeholderne flyr veggimellom og spretter mot veggen på motsatt side av veien. En av oss er veldig veldig nære ved å treffe en av oss.
Militæret kommer inn i landsbyen og vi må løpe unna tåregass og gummi(?) kuler. Jeg gjemmer meg inne i en garasje og garasjen blir fylt med tåregass, - det svir i øynene.. blaaah

Disse nye tåregassbeholderne er ikke bare skadelige i den forstand at dersom du står nære nok, eller vinden bærer tåregassen med seg, at du har store pusteproblemer og øyne og nese renner i lang lang tid, men, - de kommer i så stor fart at en kan bli drept dersom den treffer deg. De vanlige tåregassbeholderne som går opp i luften og ned, i en fin bue.. de er i det minste lette å se hvor lander. Med disse nye er helt umulige. Og det er skummelt.

Skummelt er bare fornavnet. Men jeg mener alikevel det er viktig å se denne siden av okkupasjonen. Livet i Beit Sahour er forholdsvis normalt i forhold til det jeg kjenner fra før. Andre steder på vestbredden er det helt annerledes, og jeg syns jeg må se det og. Selv om det er litt på kanten.


Litt tåregass lever en alltids med, men når det hagler gummikuler rundt ørene på deg.. ja, da ønsker du at du hadde et sted å gjemme deg. Bak en mur, bak en bygning, inni en garasje, i et skur.

Vi får høre at militæret har trukket seg tilbake og vi beveger oss opp på en høyde i landsbuyen der soldatene avfyrte skudd på oss for bare en drøy time siden. Plutselig er vi "fanget" mellom steinkastende palestinsk ungdom og det israelske militæret, en særs lite heldig situasjon. Mer tåregass, mer jakt etter et sikkert sted å gjemme seg. Mer frykt.
Heldigivis har en kamerat forbarmet seg over oss, og vi kommer oss unna og tilbake til huset der vi først drakk te. Utslitte sitter vi en gjeng på ti stykker i sofaen og snakker om dagens opplevelser.

Det er ikke en dagligdags opplevelse. Jeg kan og skal reise hjem til trygge omgivelser, vekk fra soldater, mur, okkupasjon, undertrykkelse.. men for folk som bor i områder som Nil'in, Bil'in, Jayyous, you name it,- dette er hva de må gjennomgå. Mange velger å holde seg borte fra de faktiske demostrasjonene, men demonstrasjonene har bred støtte i befolkningen. Å gå hjem fra moskeen på fredagsbønnen og måtte tenkte på hvor soldatene står, og om de kommer til å skyte på deg.. det er ikke normalt, ikke noe av dette er normalt. Her er det normalt at gutter i sin beste alder kaster stein etter soldatene. Soldatene med sine pansrede kjøretøy og skuddsikre vester burde ikke frykte steiner. Men steinene kommer fort, disse gutta har brukt hele livet på å kaste stein mot okkupasjonen. Flere forteller om sin bror som ble skutt i kneet, en i hånda, slik fortsetter det. Det er vanlig at folk har familie og venner i fengsel, at familie og venner har måtte bøte med livet for okkupasjonen.
Normalt er relativt.