tirsdag 10. mars 2009

Litt om Lisa og litt om å bli "stor".

Idag har jeg betalt første avdrag på studielånet mitt, - dog en smule for seint. Og i morra vil jeg følge inn i rekken av folk som sier de er "i midten av tjueåra". Altså begynner jeg å bli voksen, stor -- ellerno'. Siden min mentale alder fortsatt ikke helt har tatt igjen min faktiske alder tar jeg det egentlig ganske med ro. Jeg innser jo at jeg ikke er 19 år lengre.
Men som min kjære søster så fint sa det, " ...du bare er 4 år eldre enn meg! da kan du tenke på hvor ung jeg er (eller ikke, siden jeg fyller 20 om et halvt år) og ikke føle deg såå gammal. - dessuten er du jo fortsatt fin og stram i fisken! :p " Ah, Kaia du er verden søteste;)


Dessuten planlegges sommeren allerede, dvs at jeg må bli nødt til å reise fra Palestina. Haram! MEN, jeg planlegger å komme tilbake! Jeg ønsker meg et internship sånn at jeg kan komme tilbake så fort som mulig. Lære meg arabisk, spise mer shwarma, glo på ortodokse jøder, høre bønneropene i tide og utide, bli sprø av bosettinger og bosettere, prate med folk, drikke te og røyke vannpipe.

Siden sist har jeg hatt besøk av minLisa. Vi hadde en hæli uke på stranda i Dahab før vi reiste tilbake til Beit Sahour. Vi hadde leid et hus i utkanten i Dahab. Lasteplanet på en pickup fungerte som taxi til og fra stranda og strandpromedaen.
Det var moro! Litt mer eksotisk enn en kjip toyota carina hjemme, sah?
Ellers gjorde vi ekstremt lite. Var på stranda, leste bok, så på stjernene og snakket om verdensprobemer, spilte kort, spiste mat, glodde på vannet, badet, snorklet, tok en øl.
Også kalt "syden".

Nå har hun reist tilbake til snø-landet, meen vi planlegger hen. nes tilbakekomst til det hellige land til høsten :)

Settlement-hoppin'

Jeg aner ikke hvorfor jeg er så facinert av disse bosettingene på vestbredden..

Uansett,forrige dagen var jeg og en venn på bosetter-hopping (øy-hopping slik man kjenner det ifra grekenland) meeen denne gang på vestbredden. Forklaring følger..
Etter å ha vandret rundt på busstasjonen i jerusalem, bestemte vi oss for å ta den første bussen som gikk, klokken var 11.30, og det var en buss som skulle gå 11,35 - buss nr 161 - ok, buss 161 it is!

Vi gikk inn i bussen og skulle betale da bussjåføren spør hvor vi skal.. tja, ehm, bare på en liten rundtur. "..javel?" sier han, og gir oss tilbake veksel på 2x7 shekel for denne turen som skulle ta en drøy time. "Jøss, dette var jo billig, kommer ikke så lang for 7 shekel i israel til vanlig.." Aja.. Jeg begynner å ane ugler i mosen da jeg tenker over navnet på bussen, Kfar Etzion.
Gush Etzion er navnet på bosetterblokken (en klynge av bosettinger som huser tilsammen i underkant av 45000 bosettere) som omringer Bethlehem, og i min ufattelige visdom ante jeg at vi skulle på tur i den retingen.

Turen gikk ut av jerusalem, og plutselig var vi i Gilo. Gilo er en stor bosetting, av CNN referert til som "jødisk nabolag utenfor jerusalem" og er på størrelse med Hamar i befolkningstall.
Det var så rart, vi reiste ut av Jerusalem og mot kjente trakter i Bethelehm og så plutselig var vi inne i denne "byen" omringet av grønne parker, hvite murhus, fortau med prydbusker og lekeparker for barn.
Så gikk turen videre slik at vi kunne se over til et av de områdene vi plantet oliventrær bare noen uker siden, i al-walaja. Videre gikk turen langs muren og ut på vei nr 60 og sørover mot Hebron. På vei mot Neve Daniyel, den frøste bosettingen i denne rekken kjørte vi forbi Al-Khadr, også referert til som den beste plantedagen i forrige blogginnlegg. "Der!" hvisket jeg, "der plantet vi oliventrær for to uker siden, ... og de står fortsatt!" Omringet på alle kanter.

AH, jeg som har ønsket meg å reise på bosetter-omvisning såå lenge! Se denne galskapen med egne øyne, se hvordan det ser ut, se hvor alt vannet havner, se hvordan alt er.. Rett å slett å glo på folk.
Vi rakk også å se en bosetter med sin søte kone, byfødte baby og sitt maskingevær hendig plassert over skulderen. Soldater som tok sikte på noen palestinere som gikk langs veien... hva annet er nytt? Militærkjøretøy på alle kanter, de elektriske portene og vaktene som "passer på" inngangen til bosettingen. Religiøse bosettere som ikke tar øynene vekk fra den lille boken med hebraisk skrift og lepper som beveger seg ustoppelig i resitasjon, skolebarn på vei hjem fra skolen, en far med sin datter på armen.. Grunnen til at bussbilletten vår var så billig er fordi at den israelske staten subsidierer de som har lyst til å bosette seg på okkupert område.

Da var det nok, - nok galskap for denne gang.. det ble buss til checkpunktet, vi krysset checkpunktet, tok en taxi hjem - hjem.

søndag 1. mars 2009

Olivenplanting

Olivenplantingen 09 kom og gikk fryktelig fort!

I overkant av førti internasjonale var på plass i Beit Sahour for å plante oliventrær, besøke organisasjoner i området og å bli kjent med palestina.
Vi rakk i løpet av en liten uke å plante 1200 oliventrær på fem forkjellige åkre (fields).
Det var kjempe kjempe morsomt, slitsomt, frustrerende, varmt, kaldt, vindfullt, blodig alvor, utmattende, beroligende, lærerikt..

Mange av oss, inkludert meg selv har ikke lange erfaringen med å hakke i jorda og beskjære planter men det utrolig så fort en kommer inn i ting. Enkelte av de som var med hadde plantet trær før, enten det var i afghanistan, palestina, i sin egen hage eller i sør amerika. Uansett, vi hjalp hverandre som best vi kunne. Noen hakket i jorda, noen trimmet plantene, noen serverte kaffe og vann og andre sørget for å snakke pent med plantene.



I Jab'a plantet vi på to forkjsellige årke, på høyre og på venstre siden av bypass veien. Åkren på venstre siden av veien er klemt mellom veien og muren på den andre siden. Muren her består av et gjerde som er under utbygging og store deler ingenmannsland kalt "buffersone."


Litt ut i plantningen kom det en mann med en soldat på slep og resten av dagen ble vi overvåket av politi, soldater og interesserte bosettere. Etter en stud begynte vi å se en hyppigere trafikk av militære og politiet og til slutt hadde vi noen soldater på åkrene med oss. Da hadde de tatt en av kameratenes våres sitt id kort som "forsikring" på at vi ikke skulle gjøre noe de mente vi ikke burde gjøre. I klartekst ville de arrestere han dersom en av oss gjorde noe som de mente var ulovlig. Samtidig forklarte de oss at vi her gjorde noe ulovlig fordi området vi plantet oliventrær på var en "closed military area". Dersom vi fortsatte kunne vi bli arrestert.


Det hele endte med at vi ble overrakt en militærorder som sa at området var stengt i et døgn, helt tilfeldigvis den dagen vi plantet olivetrær. Vi fikk ti minutter på oss til å komme oss av området ellers ville de ødelegge plantene våre.

I al-Khadr plantet vi trær på terasser mellom en bypassvei og en utpost og med utsikt til en av områdets største bosettinger, Efrat.

Det er noe spesielt med å plante oliventrær mellom en utpost, en bypass vei og en av områdets største bosettinger. Plantedagen i Al-Khadr går inn i historien som den morsomste plantedagen. Her ble vi møtt av en hel gjeng folk på området som skulle hjelpe oss, det var familie og venner av bonden som hadde tatt seg fri for å lære utlendignene (andjabiyat) å plante trær. Etter noen timer gikk plantingen over i tedrikking og depkedansing.
Depke er den palestinske folkedansen. Det er kjempe moro og ganske slitsomt siden jeg ikke kan det. Rytme er et stikkord, har en ikke rytme kan en glemme å prøve seg. Mange er så flinke så flinke til å danse. Det er så utrolig flott! Vi tror vi danser i norge, men dette er noe helt annet. Dette er dans !

A great big thanks to nune for coming to palestine for oliveplanting. Jeeee!





---
Noen dager etter at vi hadde plantet ferdig og de fleste av deltagerne hadde reist hjem fikk vi nyheten om at israelske myndigheter hadde rykket opp 100 av oliventrærne vi plantet i Jab'a. Bonden hadde funnet et brev under en sten på landet sitt om at landområdene hans var i ferd med å bli konfiskert. Han har skjøtet på landet og det var stemplet av engelske myndigheter hvilket viser at landet har vært i hans eie siden før 1948.













































































































onsdag 4. februar 2009

Evakuering / flytting av bosettere til ny bosetning.

Ehud Barak har nå gitt grønt lys til en ny bosetting på vestbredden. Den skal etter planen ligge mellom Jerusalem og Ramallah og "øst for seperasjonsgjerdet". Grunnen til dette er fordi utposten Migron skal fjernes og evakueres. Det planlegges i første omgang 50 boeneheter i den nye bosettingen, og med et mål om å nå 1400 til slutt. I Migron er det nå 250 boeneheter fordelt på 45 familier som gjør det til den største utposten på vestbredden.
I utgangspunktet skulle bosetterne fra Migron flyttes til en annen bosetting i området (Adam), men nå er disse planene gjort om på og bosetterne fra Migron får sin egen lille by. Mange i bosettingen motsetter seg flyttingen og hevder det går i mot toraen samt deres moralske rett til området, - men nå ser de ut til at de må flytte alikevel.
Vi har tidligere sett eksempler på evakuering av bosettinger, eksempelvis i Hebron like før jul. Der sverger bosetterne å komme tilbake..

Å flytte bosetterne fra en ulovlig utpost for så å bygge en ny ulovlig bosetting legetimerer deres rett til å bygge og bo på vestbredden. Videre gir det signaler om at det å starte en utpost ikke er så kontroversielt og det selv om regjeringen hevder de har stoppet å støtte de med økonomiske midler, strøm og vann. Etter planen skulle alle utposter evakueres og det en skulle fryse byggingen av nye bosettinger. Da er hele poenget med å evakuere utposter borte,- en flytter bare problemet, skyver det under teppet og kaller det "evakuering".

På meningsmålingene fosser Yisrael Beteinu frem på meningsmålingene nå en uke før valget. I forhold til disse folka er Ehud Barak nærmest å regne som palestinavenn.

http://www.haaretz.com/hasen/spages/1061358.html
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1218446176352&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull

lørdag 31. januar 2009

Regler i krig og menneskerettigheter.

På fredag har jeg eksamen i folkerett. Eksamen foregår i Tel Aviv, Israel.
l løpet av julen og til nå har jeg lest om krigens folkerett og menneskerettigheter.
Jeg har lest om hva som er lov og ikke lov i krig.
Eksempelvis er det ulovlig å bruke hvitt fosfor i befolkede områder. Videre at en okkupant skal sørge for befolkningen på territoriet den okkuperer og at en okkupant ikke har lov til å flytte sin egen befolkning til området den okkuperer. Det er lov å yte motstand mot okkupasjonens styrker.
Det er ulovlig å bruke sivile som skjold i krigføring.
Bøkene mine sier at sivile skal beskyttes i krigstid, at en må ta forholdsmessige hensyn i krigføringen; og at en moske, sykehus eller skoler ikke er lovlige angrepsmål, ei heller sivile for den saks skyld.
Det er ikke lov å åpne ild mot sanitetspersonell. Krigsfanger har rett på beskyttelse og pleie. Dersom en fengsles skal en vite hva en er angklaget for. Dersom en ikke har ratifisert konvensjonen er en fortsatt budet av sedvaneretten.

En hver har rett til liv. Det er ikke lov å diskriminere.

torsdag 22. januar 2009

To ting på morraskvisten;

* Høyesterett har omgjort bestemmelsen om at de to arabiske partiene Balad og United Arab List - Ta'al, skal få delta i valget 10 februar.

* Mabrook Barak Obama som nyinsatt president.

Da er det kanskje lys i tunellen alikevel! God morgen;)

mandag 19. januar 2009

Gaza III

I helgen var jeg Jerusalem. Der drikker mann sin espresso, leser avisen og titter på sko (det siste i mitt tilfelle hvertfall) og har er mer eller mindre normalt liv. I avisen leser en om krigen som raser, bestiller en ny kaffe og titter ut vinduet på folk som går forbi.
Det er rart å sitte på en amerikansk kaffebar og lese om det som skjer på Gaza, når livet ser ut til å gå så normalt for seg i Jerusalem. Og det er bare et par timer unna. Jeg skjønner det ikke.

Interessant er det også å se på ulikhetene i mediavinklingen mellom de to avisene Haaretz og Jerusalem post. Haaretz er "the lesser of two evils" mens The Post som den går under, heller mot høyre. I Haaretz er hamas omtalt som "militante" mens i the post beskriver dem som " (islamistiske) terrorister". Leserinnleggende varierer også de to avisene i mellom. Forrige dagen leste jeg dette innlegget i the post, og jeg fikk det også tilsent fra Women in Green:


Rebuild Gush Katif By Michael Freund‏

" With Israeli forces back in Gaza, now is the time to right the historical wrong of Ariel Sharon's 2005 Disengagement plan and to reconstitute the exiled Jewish communities of Gush Katif (jødiske bosettinger på Gaza). Israel's leaders speak of teaching Hamas a lesson in the current military campaign. But here is one message we should make sure the jihadists learn - to put it simply: The more you try to kill us, the more we will rebuild. For every Palestinian act of destruction, Israel will undertake an act of reconstruction. For every rocket that has been fired against us, let another Jew return to Gaza to rebuild. As I argue in the column below from the Jerusalem Post, that is the best possible Jewish and Zionist response."
Michael Freud



Dette er også interessant lesning;

INNOCENT GAZA CIVILIANS by Steven Plaut

Are Gaza civilians really innocent? Let us bear in mind that the yearsof rocket savagery by the Hamas were a direct result of the vast majorityof the residents of the Gaza Strip voting for the Hamas in the elections,such as they were, that were held there.The vast majority of Gazans brought the Hamas into power with theirvotes. Those same people, and they are the vast majority, are notinnocent. Those who did NOT vote for the Hamas voted for other terroristgroups, like the various wings of the Fat'h. Basically no one in Gazavoted against terrorism.Democracy is not just majority vote decision making but it is alsoholding that same majority accountable for how it votes and for theconsequences of their votes. People who votefor terrorism are legitimate targets for Israeli arms and bombs. And since virtually all Gazans voted for terrorism, at least those abovevoting age did, let's stop all the silly talk about them being "innocentcivilian bystanders."
That is not a call to bomb civilians. It IS a call to ignore the factthat civilians might get hurt in Gaza when Israel bombs armed terrorists.German and Japanese civilians got hurt when the Allies bombed Nazi Germanyand Imperialist Japan. Gazan civilians are no more innocent than werethose German and Japanese civilians.People who do not like it when Gazan civilians get hurt should not support Palestinian terrorism and savagery and aggression. Israel's officialpolicy should be: Hide a Hamas terrorist in your building and die.

----


Venstresiden i israel taper, og krigen gir økt grobunn for folk som deler sine meninger men disse to overnevnte karene. De fleste i Israel mener at krigen er nødvendig, men mange er ikke så ekstreme som disse to. Det finnes organisasjoner, grupper og enkeltmennesker som er imot krigen, - klart det gjør det, men de er desverre i mindretall.
I avisen er det annonser på annonser med opprop om å støtte beboerne i sør og ulike måter en kan sende sin støtte til soldatene som sloss for å bevare freden for israel. Gush Shalom derimot oppfordret til å "end the siege on gaza" http://zope.gush-shalom.org/index_en.html.


Jeg lurer på om denne krigen kommer til å splitte det israelske samfunnet enda mer. Det er delt nok fra før, men dette må jo skape enda større splittelse og konflikt mellom høyre og venstre siden.

Enten er du imot krigen eller så er du for, enten er du med oss eller så er du mot oss.
Polariseringen i samfunnet vil øke, og med det kommende valget om bare et par uker blir det utrolig spennende å se hvor stor oppslutning de største pådriverne for krigen får. Jeg tipper de vinner valget 10 ferbruar.

Forresten så har et parti med arabiske israelere (palestinere) blitt utestengt fra valget, - snakk om demokrati.