tirsdag 6. januar 2009

Gaza II

Fornekter humanitær katastrofe.
Tzipni Livni og Mark Regev m/familie står rett opp og ned og ljuger verdenssamfunnet opp i ansiktet når de sier at det ikke er var og er en humanitær katastrofe på Gaza. Jeg lurer på om de selv tror det de sier. Utenfor grensene til Gaza står det konvoier med lastebiler med forsyninger som befolkningen så sårt trenger men de slippes ikke inn.
Livni og Regev kan selv ta seg en tur til Gaza.
Dersom mangel på strøm, mat, vann, medisiner, klær, husly, pressefrihet og bevegelsesfrihet ikke kvalifiserer til humanitær krise så er det fint hvis noen forteller meg hva som da gjør det. En million mennesker er uten strøm og 700 000 uten vann.
Åja, jeg glemte å si at det var krig og.


Gaza sett fra vestbredden.
På vestbredden ser vi daglige demonstrasjoner mot massakren på Gaza. Folk er fortvilet, oppgitt, hjelpesløse og sinte. Jule og nyttårsfeiringene ble avlyst og de sorte sørgeflaggene vaier sammen med det palestinske flagget. Frustrasjonen brer seg og det blir ikke bedre når verdenssamfunnet sitter med hendene i fanget og ser på at mennesker mister livet. Mange føler også at palestinske myndigheter og deres arabiske naboer ikke gjør noe for å hjelpe. "Det er et spill for galleriet, snakk hjelper ikke, - det må handling til!" Mange har venner og familie som er fanget på Gaza, og folk frykter for livet til sine kjære. Fakkeltog og fredlige demonstrasjoner hjelper lite når folk ser at dødstallene stiger og at Israel blir stadig mindre ”kirurgiske” i sine angrep.


Jus in bello.
Dagene før angrepet ble en FN skole gjort om til provisorisk flyktningeleir, nå er den bombet og flere barn har mistet livet. Skolen med sitt FN symbol skulle være et sted folk kunne søke tilflukt når hjemmene deres var ødelagt eller det rett og slett var for farlig for de å oppholde seg hjemme. Røde kors og Røde halvmåne ambulansene kommer ikke til de syke/sårede fordi det er harde kamper og fordi Israelske soldater skyter etter ambulansene.

Og så ble skolen bombet. Sykehus er bombet. Moskeer er bombet. Flyktningeleire er bombet.

Israel bryter alle lover som finnes og storebror USA har gitt de all verdens tid til å gjøre det.
Nå ryktes det at Israel bruker fosfor, uran og klaseåpen. Fosfor og uran er forbudt og det samme er klasevåpen. Alt strider i mot folkeretten men det skjer ikke noe som helst for å forhindre massakren som foregår på Gaza. Bolighus, sykehus, ambulanser, moskeer og kirker er ikke militære mål og folkeretten krever at slike bygninger skånes. Det samme gjelder for sivilbefolkningen, but who cares ?


Og hvor er fordømmelsen av Israel?
Gratulerer også til Sikkerhetsrådet som ikke klarte å bli enige om å fordømme massakren, igjen takk til USA. Videre jobber nå den israelske lobbyen på spreng for å hindre at sikkerhetsrådet igjen samles for å prøve å komme til enighet. Sikkerhetsrådet skal etter planen møtes idag, og både vår egen Gahr Støre og palestinernes Abbas (Abu Mazen) skal være der. Men hva hjelper det om verdens ledere samles i New York når det i skrivende stund er 575 palestinere og 5 israelske soldater som har mistet livet.

Shimon Peres sa idag at Israel ikke lenger bryr seg om sitt omdømme etter at en EU delegasjon hadde fordømt det uforholdsmessige angrepet på Gaza og bedt om våpenhvile. Det er reist kritiske røster både hjemme i Norge og ellers i verden, men enda venter vi på å se the Big Boys brette opp ermene og si at nok er nok! Mr Obama har enda ikke tatt bladet fra munnen men jeg tipper han følger i sin forgjengers fotspor og lar Israel fortsette krigsmaskinen. Siv Jensen derimot er klar i sin tale og skal holde appell for Israel.


Sensur.
Internasjonal media kommer ikke inn på Gaza. Media kommer ikke inn og palestinere kommer ikke ut. Israel jobber hardt for å få frem "den virkelige sannheten" av det som foregår på Gaza; Hvordan de palestinske terroristene bruker mennesker som levende skjold, gjemmer seg på sykehus og hindrer nødhjelp i å komme frem. Men jeg tror ikke verden lar seg føre bak lyset, -ikke nå. Jeg vet ikke hvordan en ìkke kan få med seg det som skjer; det er bare å skru på en tv eller en radio, en trenger ikke åpne en avis en gang fordi bildene på forsidene taler for seg selv.
Maan Newsagency og Aj-Jazeera English har reportere på Gaza. De er flinke og de risikerer livene sine for at vi og verden skal få vite sannheten.

Israelsk høyesterett har erklært at et knippe utenlandske media skal få komme inn så fort Eretz crossing nord på Gazastripen er åpen. Men grensene forblir stengt så ingen journalister, ingen mat eller medisiner. Journalistenen ved grensen tripper for å få komme inn og blir mer og mer kritiske til at de ikke slipper inn i krigssonen. Dersom Israel selv mener de ikke har noe å skjule så er det ingen ting i veien for at de ikke skal få slippe journalister inn i området. Talsmenn for israelske myndigheter forklarer forbudet blant annet med "sikkerhetsmessige forhold".

Israelske angrep har også vært rettet mot Al-Aqsa TV som er Hamas' nyhetsbyrå.
Propagandakrigen raser videre på internett med blant annen egen You Tube kanal for IDF, utallige opprop, apeller, facebook grupper, myspace, blogger osv. Jeg og helt sikkert dere og har innboksen full av email om og fra Gaza. Forrige dagen hørte jeg om noen som hadde hacket seg inn på en ikke helt objektiv israelsk internettside og postet bilder av ofre fra Gaza.

De norske legene gjør forøvrig en fantastisk jobb, som leger og som presse - de er folkehelter. Eller, nei.. De er mennesker, akkurat som deg og meg. Akkurat som barna i Gaza og akkurat som soldatene som tar livet av de.

lørdag 3. januar 2009

Gaza

En gang hadde jeg en drøm om at jeg ble bombet av helikoptere. Jeg var så redd så redd.
Når jeg tenker tilbake på den drømmen kan jeg fortsatt kjenne frykten i kroppen.

Men, tenk å være på Gaza nå
-tenk å sitte i huset ditt med familien din rundt deg og vite at du ikke kan gjøre noe som helst for å beskytte de mot rakettene som hamrer ned rundt deg. Eneste du kan gjøre er å holde ungene dine tett inntil kroppen og be til høyere makter om at dere får lov til å leve.

Tenk å ikke ha mat til å mette familien din fordi du er stengt inne i et fengsel og de som styrer grensene ikke vil slippe inn mat eller forsyninger.

Tenk at barnet ditt blir skadet i ett av de utallige bombeangrepene og du løper som en gal med den skrikende ungen til sykehuset for så å bare realisere at sykehuset enten er fullt eller er ødelagt av en av bombene som vi har sett den siste uken.

Tenk å ikke ha strøm, gass til å lage mat, bensin eller medisiner.

Tenk å legge seg om natten og vite at du kanskje ikke våkner opp neste dag, eller enda værre, at du våkner neste morgen og må grave restene av familien din ut av det som er igjen av huset ditt.

Tenk å være lege eller sykepleier i et av de sykehusene som fortsatt står, for så å måtte behandle de som kommer inn uten medisiner, uten utstyr. Alt du har er deg selv og hendene dine.



Mange mennesker har mistet hele familien sin i Israels angrep den siste uken, og enda fler skal det bli. En mann mistet sine fire døtre, en annen sin familie på 18. Israel sier de skal ta ut Hamas, men de som lider er de sivlie. Barna ikke minst. Hvis en er så heldig å komme ut av denne katastrofen i live, gud veit hva slags traumer en vil lide ha.



Det er kaldt i Palestina nå og husene er ikke laget for å være varme slik jeg kjenner de hjemmefra. I det siste har strømmen gått mer eller mindre hver kveld og vi får ikke varmet opp leiligheten skikkelig. Mange har ikke vann og som regel ikke varmt vann heller.
Men vi får i det minste strømmen igjen, vannet igjen, mat får vi i butikkene, og vi har tak over hodet og vi slipper å bekymre oss for det som skjer bare noen mil unna oss.

6 mil fra her jeg sitter bomber Israel Gaza tilbake til steinalderen uten å ta hensyn til den halvannan millionen mennesker som bor der. Det er omtrent like langt som fra Hamar til Gardermoen, som fra Oslo til Moss. Det er så langt unna men samtidig så nært. Nært blir det også når jeg sitter ovenfor venner av meg som har familie og venner på Gaza. Nært blir det når jeg ser hvordan palestinerne til de grader preges av det som skjer. Nært blir det når jeg veit at det er så mange som har det så vondt så vondt.

Israel har også for sikkerhets skyld også lagt restriksjoner på bevegelsesfriheten på vestbredden. Og likeledes skulle inge palestinere slippe inn i Israel fra vestbredden fra og med i går og 48 timer fremover.
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=34485
I går var jeg i Jerusalem, og de slapp Palestinere igjennom, men noen ble også sent tilbake uten å få lov til å slippe igjennom. Og vi satt sikkert en halvtime på checkpunktet (21 bussen).
Når jeg da kom til Jerusalem var det flere soldater og politi i gamlebyen enn det var vanlige dødelige mennesker slik som meg. Utenfor inngangen til Damaskusporten stod det horder av politi og soldater. Tidligere på dagen hadde de bestemt at menn under 50 ikke fikk komme inn til fredagsbønnen i Al-aqsa moskeen. Dermed ble det arrangert bønn i gaten like nedenfor Hotel Jerusalem. Det var heller ikke lov å samle seg i grupper, dvs at det ikke var lov å demonstrere. Alt som ble staret ble kneblet av israelske styrker før det fikk starte. Alikevel var det opprør mellom ungdom og israelske styrker i Jerusalem. Rart med det..

Her på vestbredden har det vært utallige demonstrasjoner og markeringer de siste dagene. Men de blir hindret av både palestinske politi og israelske soldater.. Ingen av partene vil at de skal bli for store og komme ut av kontroll. Ei heller er det lov å rope slagord til fordel for Hamas.

Så sitter vi her da, så nærme men uten mulighet til å gjøre noe som helst. Jeg har det etter forholdene bra, men det er så fryktelig trist å se at det skjer.

lørdag 27. desember 2008

Mer besøk hjemmefra = kos

Jonas og jeg hang litt rundt i Betlehemsområdet og i Jerusalem. For Jonas var det veldig spesielt å endelig se muren, checkpointet og alt som jeg har snakket så mye om...




Her er noen av gavene i Prinsessekalenderen som han hadde med til meg, - så fiiiin:D

---
Vi hentet mamma og pappa på flyplassen forrige uke. Vi hadde kjøpt finfin ballelong og alt;) Deretter fant vi en bil hos Hertz og satte kursen nordover mot Tiberias i Galilea.
Forrige gang vi tok denne turen (Påsken 08) kjørte vi oss vill, og hebraiske veiskilter hjalp oss pent lite. Denne gangen planla vi at det hvertfall ikke skulle skje, - men gjett hvem som nok en gang kjørte seg vill et sted mellom Tel aviv og Cæsaria?


- Hvor i all verden er vi nå ?
- Her ?!
- Men hvor er "her"?
- Står jo på skiltet da.. på heberaisk..?

Altså, bilkjøring i Israel med eller uten kart byr på utfordringer. Meen, etter å ha rotet mye rundt tok Jonas over som kartleser, hvilket det viste seg at han var veldig god på og vi fant til slutt hotellet vårt i Tiberias. De to neste dagene brukte vi på henge rundt; Nazaret, Golan, Genesaretsjøen og israelske minnesmerker..






Vi lurte litt på å bruke den siste dagen til å reise sørover mot Gaza, men siden det stadigvekk ble avfyrt raketter fra Gaza og noen i reisefølget følte seg heller usikre på et slikt sted så droppet vi det. Og ja, jeg må skrive litt, bare litt om Gaza.

I går tillot Israel store konvoier med matvarer ol. passere inn til Gaza, og i Israelske media ble det spekulert i om det var fordi et større angrep var under planlegging. Det fikk de desverre rett i og i skrivende øyeblikk, tredje juledag, så skytes det fra F-16 fly. Det meldes om mange hundre dødsfall allerede. Snakk om "julefred" over et hellige land. Forøvrig var det omlag 700 palestinere på Gaza som hadde søkt om å få komme til Betlehem i anledning julen, under halvparten fikk innvilget ønskene sine. Og det disse menneskene kommer tilbake til er et Gaza under flyangrep av Israel. Som Olmert selv sa det, "We (Israel) are stronger than them (Hamas)". Han har så rett. Jeg leser i folkerettsboka mi om dagen om proposjonalitet under krigføring, - f-16 fly mot en allerede svekket og utsultet befolkning på Gaza er ikke proposjonalt.


Uansett, tilbake til hyggeligere ting; vi hadde noen veldig fine dager oppe i nord.
Litt absurd å være i Golan og se over til dagens Syria mens vi kjører forbi "bomb shelters" en kan krype inn i dersom bombene regner over en. Heller ikke var det noen "grense" mot Syria, bare "closed military area" og ingenmannsland kontrollert av FN.

På vei hjem havnet vi rett bak en lastebil som hadde veltet midt i veien, og vi og de andre menneskene på veien måtte finne oss i å vente..



På vei hjem gjennom vestbreddenså vi mange utposter og bosettinger slik som disse. (Ariel, Migdalim, Rimonim, Taibe, Ma'aleh Mikhmas, Mitzpeh Danny, Kfar Adumin, Mitzpeh Jerico for bare å nevne noen..)

----

Den berømte solnedgangen fra den enda mer berømte takterassen <3>





























































mandag 15. desember 2008

The State of Judea

Jeg vil innlede med noen ord fra Mr Ariel Sharon
Everybody has to move, run and grab as many hilltops as they can to enlarge the settlements because everything we take now will stay ours. Everything we don't grab will go to them." ~


Ariel Sharon, Israeli Foreign Minister, 1998-11-15.

Idag leste jeg i avisen at det i dag er dobbelt så mange bosettere på vestbredden som for tolv år siden. Altså et sinna-innlegg om bosettere ++

Her i Beit Sahour har vi vår egen lille "kamp" om en potensiell bosetting.. se bare hva det kjente og kjære Wikipedia skriver om Oush Grab (Shdema)
+en påminner om at en ikke skal stole på Wikipedia...:

"An area south of Jerusalem, located in the West Bank town of Beit Sahour, also bears the name Shdema. The site is that of a former Israeli military camp that was abandoned in April 2006. Before 1967 it was used by the Jordanian army as a military base. The top of the hill, where the old military buildings are still located, is being settled and is slated to be developed into a "green" settlement with access to the Tekoa—Jerusalem road. The area is free of any private Arab deeds or ownership and has scenic views"



Bildene under er tatt fra Oush Grab etter at de potensielle bosetterne har vært der. De har malt over mer eller mindre alle de fine tegningene våre.. Hver fredag i desember kommer de nå, de skal tilogmed feire Channuka der, det gleder jeg meg til.






Blant alle områdene på vestbredden er Bethlehem et av de som har mistet aller mest land til bosetterkolonier. Fra takerassen min ser jeg for eksempel den gediiigne bosettingen Har Homa.



Mellom 1996 og 2000 økte bosetternes sitt territorie i Bethlehem med 106%. På hele vestbredden har bosettingene ekspandert med 85 % i perioden 1996-2000 i følge studier gjort av ARIJ. Det er mye. og alt er ulovlig.

Er ikke noe problem for Israel å flytte folk hit når det bygges til den store gullmedajle, og når det kun er en liten kjøretur til Jerusalem.. hvem vil vel ikke bo der?



'There's no need to talk, we need to build, and we're building without talking (about it.)"

Ynet News, September 5, 2005

FLOTT !

Denne uken ble det utgitt en rapport om bosettere på vestbredden. Rapporten er laget av universitetet i Ariel:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1228728202944&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull

http://www.haaretz.com/hasen/spages/1047288.html



For alle som har lyst til å sette kaffen i vrangstrupen er artikkelen fra Haaretz interessant lesning. Som de selv skriver, på lederplass(!) så blomstrer "Staten Judea" (derav tittelen), og det enda regjeringen har kuttet de velferdsmidlene.

Fra rapporten går det frem at antallet bosetterne på vestbredden er doblet, en økning på 107% på tolv år. En an grunnene er at de får så himla mange barn. To ganger så mange bosettere nå som i 1996, shitman!


Nå er det i følge rapporten på 240 sider (har ikke lest hele rapporten nei) så bor det nå omlag 270 000 ULOVLIGE bosettere på vestbredden. Jeg vil anta at de ikke har regnet med folk som oppholder seg i de også ULOVLIGE utpostene rundt om kring på bakketoppene og at tallet de her opererer med nok er en understatement.




Universitetet i Ariel har utgitt denne rapporten er jo også ulovlig bygget. Ariel er en av de største bosettingene på vestbredden, antagelig vis den nest største etter Ma'aleh Adumin som er den største. På hjemmesidene til Ariel skriver de at de er "veldig glade for at de i løpet av 2008 har brakt 20 familier fra USA til Ariel". Nå har de også fått grønt lys for å utvide inustriparken på området slik at de kan skape enda flere arbeidsplasser. Som "hovestad i Samaria" og med det største collgeget i Israel er det jo klart at folk vil flytte dit. Finnes mange hus til salgs i The Smart City of Ariel




Jeg blir helt sprø, herlighet!

Her driver man å snakker om "fred" og Veikart for fred. Senest idag (?) har sikkerhetsrådet skrevet under enda en avtale på at Ja, nå skal det bli fred og stabilitet i regionen. Fred for hvem da? For palestinerne som er murt inne i et digert fengsel? For de palestinerne som ikke har vært utenfor landet på mange mange år? For alle de barna som aldri har lekt i middelhavets bølger? For de som sulter på Gaza? For alle de som ikke lenger har noe hjem fordi Israel river husene deres? Fred som i likhet for lovden og like rettigheter ? Skulle vel ikke være så mye å forlange?


Oh no, vi snakker fred slik Israel vil ha fred.


Fredfor bosetterne til å trakassere palestinere, fred slik at de kan fortsette å få tolv barn hver slik at befolkningen kan øke med hundre prosent til i løpet av det neste tiåret. Fred sånn at Israelerne kan fortsette å bygge mur? Fred sånn at en kan fortsette å importere folk til "jødiske nabolag" som Ariel, Ma'leh Adumin eller Bitar Lillit? Fred sånn at bosetterne kan dure på sine flotte motorveier fra husene sine på vestbredden til Jerusalem på ti minutter, mens de Palestinerne som er så heldige å få lov til å reise inn i Israel må bruke halve dagen på å komme seg dit? Fred sånn at Women in Green kan starte en bosetting på Oush Grab?


Israel snakker om at "terroristene" i "terror regimet på Gaza" må slutte å skyte raketter inn i Israel, inn i ørkenen. Javel, da må Israel slutte å sulte ut befolkningen! Slutte å la folk gå til så drastiske handlinger som å spise gress og dyremat. Slutte å kutte strømmen. Slutte å nekte bistandsarbeidere og FN observatører inngang til området. Hva med å la maten i FN konvoiene komme inn? Hva med å la folk få lønningene sine? Eller, hva med en longshot, ta ansvar for den befolkningen som de etter folkeretten er pålagt å sørge for som okkupasjonsmakt?

FM Livni to British For Secy Miliband: "While we are speaking here Israeli citizens are under attack by Hamas. Israel cannot just sit by and watch as its citizens are attacked and we expect the international community to support Israel when it defends its citizens.


Israel hevder at de må besytte sine innbyggere fra rakettene, såklart de må det. Men er det å beskytte sine innbyggere å sulte ut de halvannen millionen på Gaza ved å stenge grensene av "sikkerhetsmessige årsaker"? Mange vil også si at rakettene fra Gaza er et desperat rop om hjelp. Videre hevder Israel at Hamas selv er å skylde fordi forholdene er som de er. Jeg ser ikke helt den da.. Det jeg ser er at beolkningen sulter, og at Israel skryter av å ha latt så og så mange lastebiler med mat inn til Gaza.


jako







Blomstring

Nå sitter jeg her og blomstrer.
Har så mange ting jeg skulle ha gjort men jeg har ikke lyst til å gjøre noen av de. Lyst til å skrive blogg, men jeg har ikke lyst til å gjøre en innsats. Lyst til å skrive en "personal story" fra palestina om hvorfor det ikke er skummelt å bo her osv. Lyst til å skrive noe om Oush Grab og generelt om bosettere. Lyst til å få lest (Innføring i folkerett og menneskerettigheter) har jeg og men jeg gidder rett og slett ikke. Lyst til å få lest noe palestina ymca greier..
Er vel mer riktig å si at jeg har lyst til å ha lyst til å være effektiv. Jeg som er så god på å være effektiv, men i det siste har jeg ikke hatt ånden over meg i det hele tatt ?!
Jeg kan skrive en liste,- så kan jeg i det miste få oversikt over alle tingene jeg må få gjort men som jeg alikevel ikke gidder å gjøre.

(skriver liste..)

onsdag 10. desember 2008

Great, - thanks!

Great, I was only given a one month visa as I returned to Israel yesterday.
Thanks alot!