Her er noen av gavene i Prinsessekalenderen som han hadde med til meg, - så fiiiin:D
---
Vi hentet mamma og pappa på flyplassen forrige uke. Vi hadde kjøpt finfin ballelong og alt;) Deretter fant vi en bil hos Hertz og satte kursen nordover mot Tiberias i Galilea. Forrige gang vi tok denne turen (Påsken 08) kjørte vi oss vill, og hebraiske veiskilter hjalp oss pent lite. Denne gangen planla vi at det hvertfall ikke skulle skje, - men gjett hvem som nok en gang kjørte seg vill et sted mellom Tel aviv og Cæsaria?
- Hvor i all verden er vi nå ?
- Her ?!
- Men hvor er "her"?
- Står jo på skiltet da.. på heberaisk..?
Altså, bilkjøring i Israel med eller uten kart byr på utfordringer. Meen, etter å ha rotet mye rundt tok Jonas over som kartleser, hvilket det viste seg at han var veldig god på og vi fant til slutt hotellet vårt i Tiberias. De to neste dagene brukte vi på henge rundt; Nazaret, Golan, Genesaretsjøen og israelske minnesmerker..
Vi lurte litt på å bruke den siste dagen til å reise sørover mot Gaza, men siden det stadigvekk ble avfyrt raketter fra Gaza og noen i reisefølget følte seg heller usikre på et slikt sted så droppet vi det. Og ja, jeg må skrive litt, bare litt om Gaza.
I går tillot Israel store konvoier med matvarer ol. passere inn til Gaza, og i Israelske media ble det spekulert i om det var fordi et større angrep var under planlegging. Det fikk de desverre rett i og i skrivende øyeblikk, tredje juledag, så skytes det fra F-16 fly. Det meldes om mange hundre dødsfall allerede. Snakk om "julefred" over et hellige land. Forøvrig var det omlag 700 palestinere på Gaza som hadde søkt om å få komme til Betlehem i anledning julen, under halvparten fikk innvilget ønskene sine. Og det disse menneskene kommer tilbake til er et Gaza under flyangrep av Israel. Som Olmert selv sa det, "We (Israel) are stronger than them (Hamas)". Han har så rett. Jeg leser i folkerettsboka mi om dagen om proposjonalitet under krigføring, - f-16 fly mot en allerede svekket og utsultet befolkning på Gaza er ikke proposjonalt.
Uansett, tilbake til hyggeligere ting; vi hadde noen veldig fine dager oppe i nord.
Litt absurd å være i Golan og se over til dagens Syria mens vi kjører forbi "bomb shelters" en kan krype inn i dersom bombene regner over en. Heller ikke var det noen "grense" mot Syria, bare "closed military area" og ingenmannsland kontrollert av FN.
På vei hjem havnet vi rett bak en lastebil som hadde veltet midt i veien, og vi og de andre menneskene på veien måtte finne oss i å vente.. 
På vei hjem gjennom vestbreddenså vi mange utposter og bosettinger slik som disse. (Ariel, Migdalim, Rimonim, Taibe, Ma'aleh Mikhmas, Mitzpeh Danny, Kfar Adumin, Mitzpeh Jerico for bare å nevne noen..)
----Den berømte solnedgangen fra den enda mer berømte takterassen <3>
