En gang hadde jeg en drøm om at jeg ble bombet av helikoptere. Jeg var så redd så redd.
Når jeg tenker tilbake på den drømmen kan jeg fortsatt kjenne frykten i kroppen.
Men, tenk å være på Gaza nå
-tenk å sitte i huset ditt med familien din rundt deg og vite at du ikke kan gjøre noe som helst for å beskytte de mot rakettene som hamrer ned rundt deg. Eneste du kan gjøre er å holde ungene dine tett inntil kroppen og be til høyere makter om at dere får lov til å leve.
Tenk å ikke ha mat til å mette familien din fordi du er stengt inne i et fengsel og de som styrer grensene ikke vil slippe inn mat eller forsyninger.
Tenk at barnet ditt blir skadet i ett av de utallige bombeangrepene og du løper som en gal med den skrikende ungen til sykehuset for så å bare realisere at sykehuset enten er fullt eller er ødelagt av en av bombene som vi har sett den siste uken.
Tenk å ikke ha strøm, gass til å lage mat, bensin eller medisiner.
Tenk å legge seg om natten og vite at du kanskje ikke våkner opp neste dag, eller enda værre, at du våkner neste morgen og må grave restene av familien din ut av det som er igjen av huset ditt.
Tenk å være lege eller sykepleier i et av de sykehusene som fortsatt står, for så å måtte behandle de som kommer inn uten medisiner, uten utstyr. Alt du har er deg selv og hendene dine.
Mange mennesker har mistet hele familien sin i Israels angrep den siste uken, og enda fler skal det bli. En mann mistet sine fire døtre, en annen sin familie på 18. Israel sier de skal ta ut Hamas, men de som lider er de sivlie. Barna ikke minst. Hvis en er så heldig å komme ut av denne katastrofen i live, gud veit hva slags traumer en vil lide ha.
Det er kaldt i Palestina nå og husene er ikke laget for å være varme slik jeg kjenner de hjemmefra. I det siste har strømmen gått mer eller mindre hver kveld og vi får ikke varmet opp leiligheten skikkelig. Mange har ikke vann og som regel ikke varmt vann heller.
Men vi får i det minste strømmen igjen, vannet igjen, mat får vi i butikkene, og vi har tak over hodet og vi slipper å bekymre oss for det som skjer bare noen mil unna oss.
6 mil fra her jeg sitter bomber Israel Gaza tilbake til steinalderen uten å ta hensyn til den halvannan millionen mennesker som bor der. Det er omtrent like langt som fra Hamar til Gardermoen, som fra Oslo til Moss. Det er så langt unna men samtidig så nært. Nært blir det også når jeg sitter ovenfor venner av meg som har familie og venner på Gaza. Nært blir det når jeg ser hvordan palestinerne til de grader preges av det som skjer. Nært blir det når jeg veit at det er så mange som har det så vondt så vondt.
Israel har også for sikkerhets skyld også lagt restriksjoner på bevegelsesfriheten på vestbredden. Og likeledes skulle inge palestinere slippe inn i Israel fra vestbredden fra og med i går og 48 timer fremover.
http://www.maannews.net/en/index.php?opr=ShowDetails&ID=34485
I går var jeg i Jerusalem, og de slapp Palestinere igjennom, men noen ble også sent tilbake uten å få lov til å slippe igjennom. Og vi satt sikkert en halvtime på checkpunktet (21 bussen).
Når jeg da kom til Jerusalem var det flere soldater og politi i gamlebyen enn det var vanlige dødelige mennesker slik som meg. Utenfor inngangen til Damaskusporten stod det horder av politi og soldater. Tidligere på dagen hadde de bestemt at menn under 50 ikke fikk komme inn til fredagsbønnen i Al-aqsa moskeen. Dermed ble det arrangert bønn i gaten like nedenfor Hotel Jerusalem. Det var heller ikke lov å samle seg i grupper, dvs at det ikke var lov å demonstrere. Alt som ble staret ble kneblet av israelske styrker før det fikk starte. Alikevel var det opprør mellom ungdom og israelske styrker i Jerusalem. Rart med det..
Her på vestbredden har det vært utallige demonstrasjoner og markeringer de siste dagene. Men de blir hindret av både palestinske politi og israelske soldater.. Ingen av partene vil at de skal bli for store og komme ut av kontroll. Ei heller er det lov å rope slagord til fordel for Hamas.
Så sitter vi her da, så nærme men uten mulighet til å gjøre noe som helst. Jeg har det etter forholdene bra, men det er så fryktelig trist å se at det skjer.
---
Vi hentet mamma og pappa på flyplassen forrige uke. Vi hadde kjøpt finfin ballelong og alt;) Deretter fant vi en bil hos Hertz og satte kursen nordover mot Tiberias i Galilea. 
----
Stille vann har dypest grunn
for 12 år siden
